Mellom-Nes skole

Publisert 28. november 2018

Den første fastskolen i denne delen av Asker var Holmen skole som ble opprettet i 1848. Den lå ved Vogellund, der "Det gule huset" ligger i dag.

Undertittel

Mellom-Nes skole
Mellom-Nes skole. Foto: Knut Ingar Hansen

Artikkelen om Mellom-Nes skole er skrevet av tidligere rektor Knut Ingar Hansen og sto på trykk i skolens jubileumshefte Mellom-Nes skole : En «ny» 25 åring! fra 1996.

Mellom-Nes skole gjennom 25 år 1970-1995

Litt historikk

Den første fastskolen i denne delen av Asker var Holmen skole som ble opprettet i 1848. Den lå ved Vogellund, der «Det gule huset» ligger idag. Huset var lærerbolig og skolestue på samme tid.

I 1932 ble skolen flyttet til Nesbru der den nye Holmen skole var bygd. Den var en stor og ruvende murbygning og til å være skole i en landsens kommune var den meget moderne.

Tilflytting og utbygging i kommunen førte til stadig økende elevtall etter krigen. Med innføring av 9-åring skole fra 1963 ble også lesetiden utvidet, og alt dette førte til at Holmen skole ble for liten. Hofstad skole skilt ut allerede i 1962. Da 9-årig skole ble innført, ble 7.klasse ført over til Torstad skole som sto ferdig i 1963. I 1965 fikk Nesøya egen skole. Men Holmen skole var fortsatt sprengt, og en plankomite som var opprettet i 1967 foreslo at det burde bygges enda en ny barneskole i dette området. I denne forbindelse kan vi legge til at Holmen skole ble nedlagt da Billingstad skole sto ferdig I 1978. Da var det bygd fire nye barneskoler og to ungdomsskoler i den gamle Holmen krets.

Skoletomt og skolenavn

Til møte i Asker skolestyre 10.oktober 1968 la skolesjefen frem forslag om bygging av en ny barneskole i det som ble kalt Øst-området, og kommunestyret sluttet seg til forslaget i november samme år.  Kretsgrensen mellom Holmen skole og den nye skolen skulle i hovedsak være E18, motorveien som delte bygda i to. Den nye skolekretsen gikk fra Slependen til Devik og omfattet Holmen, Landøya, Øvre Nes, Mellom-Nes, Nes Hageby og deler av Slependen.Den nye skolen burde legges så sentralt som mulig i den nye kretsen, og Mellom-Nes pekte seg ut som egnet område. Valget sto mellom to arealer som lå på hver sin side av Nesveien, og formannskapet valget det arealet som lå mellom Nesveien og Breivikveien. Eier var Sverre Askhov, og tomten var på ca.12 dekar. Eieren var ikke villig til å selge, og arealet måtte derfor eksproprieres. Planen var at skolen skulle stå ferdig til skoleåret 1969/70, men allerede nå var det sterk tvil om dette lot seg gjennomføre. Ekspropriering og planlegging ville ta tid.

Størsteparten av den nye skoletomta var dyrket mark med bl.a. epletrær og bærbusker. Den lå sentralt i den nye skolekretsen, men var egentlig i minste laget for en barneskole av den størrelsen man tok sikte på å bygge. Problemet var at utbyggingen i dette området allerede var kommet så langt at det var meget få arealer igjen som var egnet som skoletomt.

Så gjaldt det å finne navn til den nye skolen. Skolesjefen foreslo at skolen skulle hete Nes skole, og skolestyret gikk inn for dette. Da administrasjonsrådmannen fikk saken, anbefalte han for formannskapet Nesbru skole som et høvelig navn. Formannskapet valgte å holde fast ved skolestyrets forslag, Nes skole ble enstemmig vedtatt, men slik gikk det ikke i kommunestyret. Navnet Pustut skole var også blitt nevnt som mulig navn for skolen. Dette navnet var fra gammelt knyttet til en rasteplass ved den gamle kongeveien, omtrent der hvor Nesbruveien idag skjærer over E18. Personlig var jeg for dette navnet.

I kommunestyrets møte i mai 1969 ble skolesjefens og formannskapets forslag om Nes skole enstemmig forkastet. Nesbru skole og Pustut skole fikk ikke nødvendig flertall, og til slutt ble Mellom-Nes skole enstemmig vedtatt. Her fulgte man en tradisjonen fra tidligere navning av skoler i kommunen: Skolene fikk navn etter den gården som opprinnelig hadde eid jorda der skolen ble bygd.

Fra romprogram til skolebygg

Skolesjefen la frem forslag til romprogram for den nye barneskolen allerede skolestyremøte som nevnt ovenfor, i oktober 1968. Forslaget bygde på de normer som var gitt fra høyere hold om nødvendige rom og arealer for en skole med to paralleller. Det ga plass til bare 7 normalklasserom a 60 m  for en skolen med 12 klasser. Dette ville i praksis si at elevene skulle dele klasserom helt opp til fjerde klasse. En representant foreslo å øke arealet med to klasserom og dette ble vedtatt. Et forslag om at det også skulle bygges to rom a 45 m  for førskole fikk ikke nødvendig flertall. Men det ble vedtatt at det skulle innredes rom for bibliotek i tilfluktsrommet.

Det romprogrammet som ble vedtatt, kom til å omfatte 9 normalklasserom med 4 grupperom, kombinert rom for musikk/sang og skoleboksamling/lesestue, aktivitetsrom I for naturfag og aktivitetsrom II for forming. I tillegg kom rom for hjelpeundervisning, gymsal med scene og garderober, og nødvendige rom for administrasjon, lærerpersonalet og lege/tannlege. Alt i alt 1520 m .

I kommunestyret kom det forslag om at et klasserom skulle disponeres til to førskolegrupper a 15 barn, og at skolen skulle planlegges med sikte på bevegelseshemmede elever. Disse forslagene falt under voteringen og skolestyrets forslag til romprogram ble deretter vedtatt våren 1969.

Styrerstillingen ble utlyst og besatt våren 1969, selv om man var klar over at skolen umulig kunne stå klar til skoleårets begynnelse. Undertegnede som hadde vært skolestyrer ved Holmen skole fra 1964, søkte og fikk jobben. Men planlegging og byggingen gikk ikke så raskt som planlagt, og elevene måtte bli på Holmen skole hele skoleåret 1969/70. Den nye skolen sto ikke klar til innflytting før til skolestart høsten 1970.

Foto: Knut Ingar Hansen

Fra klasserom til «åpen skole»

Denne utsettelsen bød også på fordeler. Administrasjonen ved Holmen skole var overtatt av Bjørn Skarpaas fra høsten 1969, og undertegnede ble frigjort til pedagogisk planlegging og innkjøp av inventar og utstyr til den nye skolen.

I disse årene foregikk en sterk diskusjon om skolebygg og innredning av nybygde skoler. «Åpne skoler» var det nye i denne sammenhengen. Tilhengerne av dette systemet gikk inn for at nye skoler burde bygges med store åpne arealer, uten den tradisjonelle oppdelingen i adskilte klasserom. Til vårt land kom disse ideene først og fremst fra Sverige, og da Rønningen skole ble bygd, forsøkte man å sette disse ideene ut i livet gjennom det skolebygget som ble utformet. Det samme skjedde ved Borgen skole som også fikk åpne arealer.

Dette foregikk ikke uten protester, og da Mellom-Nes skole sto for tur, ble det bestemt at her skulle man reise en bygning med midtkorridor og tradisjonell romløsning. Bondi skole skulle brukes som mal.

Arkitekten som fikk oppdraget, holdt seg til dette. På tegningene fikk skolen klasserom og grupperom på rekke og rad, eget naturfagrom til og med. Planen var at klassene skulle dele rom helt opp til 3.klasse. Men – som allerede nevnt – byggearbeidene ble forsinket, og rektor fikk anledning til å samarbeide med arkitekten før deleveggene i bygget ble satt opp. Dette førte til at planløsningen ble noe annerledes enn opprinnelig tenkt. Eget naturfagrom ble sløyfet og dette arealet gikk i stedet inn i totalarealet for klasserom. Det ga 10 normalklasserom istedet for 9, og aralene ble fordelt etter følgende mønster:

  •  Klassearealene ble lagt ut som dobbeltrom og arealet for grupperom ble lagt til dette arealet. Vi fikk 5 dobbelrom eller storklasserom på 140-160 m . To av rommene fikk skyvevegger, de andre ble helåpne.
  • Rom for forming og heimkunnskap på 160 m  ble uten delevegger.
  • Personalrom, kontor og materialrom ble samlet i samme del av bygningen.

Skolebygg etter nye prinsipper

Vi som gikk inn for prinsppet om «åpen skole», gjorde dette ut fra den tankegangen at det var nødvendig å endre på systemet med en klasse – en lærer – et rom, for å få gjennomslag for en mere «åpen pedagogikk» med større grad av samarbeid mellom lærerne. Skolebygningen måtte åpne for nye muligheter. Løsningen som ble valgt på Mellom-Nes skole, representerte en mellomting mellom en skole med tradisjonelle klasserom og en helåpen løsning. Mange så på dette som en dårlig løsning som verken var fugl eller fisk, men ettertiden har vist at denne ordningen hadde mye for seg.  De første årene etter at skolen var tatt i bruk, gikk det nesten ikke en uke uten at vi hadde besøk av skolefolk og byggekomiteer som kom til Asker for å se på nybygde skoler.

I de fem storklasserommene var det satt opp skyvevegg i to av rommene, de andre var uten noen form for deling. Dette ble gjort ut fra den tankegangen at det ville være lettere å sette opp vegger senere dersom det skulle vise seg å være behov for det enn å rive faste vegger som allerede var satt opp. Løsningen med helåpne rom viste seg å være litt for optimistisk. Det viste seg å være behov for dele av rommet i enkelte fag, og det ble da også satt opp skyvevegger i to av rommene. Det største rommet som hadde en utradisjonell u-form forble uten delevegg helt til skolen ble renovert etter 25 års bruk.

Et mønster for nye skolebygg

Rundt om i landet er mange skoler bygd etter noenlunde samme lest, to og to klasserom med samarbeidende lærere på trinnet. Det er litt morsomt å vite at her var vi så absolutt blant de aller første. Når Mellom-Nes skole nå er rehabilitert og bygget ut 25 år etter starten, er dette skjedd etter de samme hovedprinsippene. Det blir innredet storklasserommene for alle trinn, men alle rommene  har fått skyvevegg og et lite avdelt grupperom midt i arealet. Dette er et resultat av erfaringer fra de årene bygningen har vært i bruk.

Da skolen var ny, fikk alle klassearealene teppegulv for å dempe støy og skape en mere hjemlig atmosfære. For at elevene ikke skulle dra med seg unødig skitt inn på de teppebelagte gulvene, gikk rektor inn for at elevene skulle ta av utesko når de gikk inn i klasserommene. Dette var noe nytt og skjedde ikke uten protester fra elever og foreldre, men det gikk seg til, og etter hvert innså nok de fleste at dette var en fordel. I hvilken grad teppegulvene som ble liggende i 25 år, helt til bygningen ble rehabilitert, førte til mere alleri enn vanlig hos elever og lærere er vanskelig å si. Rektor hadde aldri følelsen av at dette var noe stort problem.

Med rehabiliteringen er teppene kastet ut og det er satset på annet gulvbelegg, men ordningen med å ta av skoene ute på gangen vil bli beholdt.

Nye krav til pedagogikken

Det ga seg ikke selv at en mere «åpen pedagogikk» ville la seg gjennomføre uten problemer. Vi startet så å si på bar bakke og måtte gjøre våre erfaringer. For å kunne utnytte de mulighetene som lå i den nye planløsningen bygde rektor på følgende intensjoner:

  • Elevflokken på et trinn skulle utgjøre mest mulig en helhet.
  • De to klassestyrerne skulle ha flest mulig fag i egne klasser.
  • De to klasselærerne, helst en kvinnelig og en mannlig lærer, skulle samarbeide om opplegget på trinnet, både undervisning og foreldresamarbeid.
  • Kjernen i klasselærernes fag skulle først og fremst være o-fag, norsk og tegneforming – og om mulig også kristendomskunnskap.
  • Det skulle legges vekt på samordning av fagene og utarbeides årsplaner for samordnet o-fag på alle trinn.  Undervisningen skulle foregå med felles innføring i storklasse og med størst mulig fellesskap i kjernefagene.
  • Timeplanen måtte legges opp med dobbelttimer med sammenhengende undervisning og friere arbeid.
  • Forming og heimkunnskap skulle foregå i blandede grupper -ikke gutter og jenter hver for seg.

Det var en styrke for skolen at Mønsterplan for grunnskolen som kom i 1971, i stor grad bygde på de prinsippene vi hadde lagt til grunn for vårt arbeide ved Mellom-Nes skole. Vi var på trygg grunn. I 1970- og 80-årene ble mange nye ideer prøvd ut i praksis. Ideer ble tatt opp, prøvd ut, omarbeidet og utviklet videre – eller forkastet. Dette skjedde alltid i samarbeid med andre. Drøftinger og modning var ofte en lang prosess. Ikke alt vi gjorde hadde livets rett, men vi lærte også av feil vi gjorde, og – som en av lærerne sa etter å ha arbeidet ved skolen i størsteparten av denne tiden: Ved Mellom-Nes skole har det alltid vært lov å feile.

Mellom-Nes skole har i alle disse årene hatt en lærerstab med meget høy kompetanse. De fleste har hatt spesialutdanning i ett eller flere fag, og de har hele tiden fulgt godt med i utviklingen på den pedagogiske fronten. Det er blitt arrangert flere studieturer der et flertall av lærerne har vært med. Turen har gått til Sverige, Danmark og England, og i vært eget land er det arrangert skolebesøk til våre nabokommuner og til Trondheim og Sola kommune ved Stavanger.

Forming etter nytt mønster

På den tiden da skolen ble bygd var forming kommet inn som nytt fag i barneskolen. Faget omfattet mye mer enn de tradisjonelle aktivitetene: trearbeid, søm og strikking. I skolesjefens forslag til romprogram for den nye skolen skulle aktivitetesrom II, som det ble kalt, ha utstyr for håndarbeid (tekstil, tre, metall etc.) og heimkunnskap. I utgangspunktet var dette rommet delt i to, men rektor valgte å be om at veggen ble sløyfet slik at man kunne gjøre erfaringer med et helåpent areal for disse fagene.

Mønsterplanen av 1971 hadde gjort heimkunnskap til et orienteringsfag, det var egentig ikke noe krav om praktisk opplæring i faget. På Mellom-Nes skole ble det allerede fra starten likevel lagt opp til praktiske aktiviteter, først og fremst i sjette klasse.

I forming ble det gjort flere forsøk på trekke inn nye aktiviteter med nye utradisjonelle grupperinger av elevene.  Ett år hadde første og annen klasse forming under ett i blandede grupper. Resultatet var positivt, men med et lavt uketimetall for disse klassetrinnene, ble det for lite tid til klassestyrernes egne fag i klassene.

Vi forsøkte også blandede grupper på høyere trinn. Her ble det lagt opp til mange ulike aktiviteter der elevene i utgangspunktet fikk velge fritt, deretter gikk de gjennom flere stasjoner i løpet av året. Også denne ordningen hadde mye positivt i seg, men ble forlatt. Årsakene var flere: Det var vanskelig å holde oversikten over elevene og hvilke aktiviteter de hadde deltatt i, og dessuten kunne vi få disiplinære problemer i enkelte grupper dersom flere uvillige elever ble satt på en gruppe med en aktivitet de ikke selv hadde valgt.

Etter hvert kom vi frem til en ordning der forming foregikk på trinnet. Elevene ble delt i grupper på maksimum 12 elever og gikk gjennom 3-5 stasjoner gjennom året. Stasjonene med lærere og aktiviteter var bestemt før året tok til og klassestyrerne delte inn elevene i blandede grupper. Hver gruppe var et visst antall ganger på hver stasjon før de vandret videre til neste. Praktisk heimkunnskap var vanlig på en av stasjonene, og andre aktiviteter kunne være tresløyd, tekstilforming med strikking, vev eller søm, tegneforming – og dessuten keramikk med forming i leire. Dette opplegget har kommet inn i faste former med årsplaner som utarbeides idet skolen tar til om høsten.

Da den siste ordningen ble etablert var formingsrommet for lengst delt i tre deler med heimkunnskap, tekstilforming og leire hver for seg. Rommene ble små, og det var en av årsakene til at vi opererte med grupper på maksimum 12 elever i forming. Sløydundervisningen var blitt flyttet ned i tilfluktsrommet i kjelleren. Det var en dårlig romløsning, men helt nødvendig dersom elevene i det hele tatt skulle få sløydundervisning. Støyen i tilfluktsrommet var en påkjenning for både elever og lærere, men elevene hadde stor glede av denne aktiviteten, og dette fikk oss til å fortsatte.

Forming i leire. Foto: Knut Ingar Hansen

Tid for samråding

Tid for samråding og felles planlegging var nødvendig fra første stund dersom det tenkte samarbeidet skulle la seg gjennomføre i praksis. Det måtte settes av felles tid for samråding for de to klasselærerne på trinnet, og hele kollegiet måtte ha tid for felles informasjon, samråding og drøfting hver eneste uke.

Den ukentlige samrådingstimen for klassestyrerne ble gjennomført ved at klasselærerne tok dobbeltklassen alene to halve skoletimer hver uke. Disse var lagt til starten på dagen. Fellestiden for hele kollegiet ble lagt som 20 minutter i forlengelsen av det store frikvarteret midt på dagen. Dette kom i tillegg til lærernes bundne arbeidstid på denne tiden, men medførte langt færre møter for lærerråd på kveldstid, og ble gjennomført med full tilslutning fra lærerne.

Idag er slik tid for planlegging en selvfølge ved alle skoler, men da vi startet med dette på Mellom-Nes lå dette ikke inne i lærerne bundne arbeidstid. Nå er 5 timer (300 min) av lærernes bundne arbeidstid satt av til samarbeids og skoleutvikling hver uke. Læreren ved Mellom-Nes skole fortjener honør for at de frivillig var med på å gjennomføre en slik ordning lenge før den ble nedfelt i lærernes ordinære arbeidstid.

Skolens administrasjon og ledelse

Da skolen startet i 1970 var det tilsatt rektor, 11 lærere i full stilling, en timelærer og vaktmester. Fra 1971 ble Bjørg Gundersen tilsatt kontorfullmektig i deltids stilling, og fra 1978  fikk skolen undervisningsinspektør som skulle avlaste rektor for en del av de administrative oppgavene.  Esther Schumacher hadde denne stillingen til hun gikk av for aldersgrensen i 1991.

I stedet for å tilsette ny undervisningsinspektør gikk rektor fra 1991 inn for en alternativ administrasjonsordning som allerede var prøvet andre steder i landet. I stedet for en undervisningsinspektør ble det tilsatt tre avdelingsledere som ved siden av administrative oppgaver fikk ansvar for det pedagogiske utviklingsarbeidet i hver sin avdeling, 1.- 2.klasse, 3.- 4.klasse, og 5.- 6.klasse. Rektor var svært fornøyd med denne ordningen, men lærernes yrkesorganisasjon var ikke like positiv, og blant lærerne var det også delte meninger.

Da undertegnede gikk av som rektor ved årsskiftet 1993/94 ble rektorjobben overtatt av Solfrid Skår Møller. Nå ble også den alternative administrasjonsordningen avviklet og Dag Solbakken ble tilsatt som undervisningsinspektør fra høsten 1994.

Økt planlegging

Som allerede nevnt, ble det helt fra skolen startet lagt årsplaner for enkelte fag, særlig o-fag, som hadde en dominerende stilling på elevenes timeplan. De fleste lærerne utarbeidet også ukeplaner for egen undervisning og lærestoff som skulle gjennomgås. I begynnelsen av 1980-årene ble det tatt et nytt skritt videre i planleggingen gjennom de ideene som gikk under betegnelsen «integrert dag». Her ble det lagt opp til at også elevene fikk planer som de skulle arbeide etter, helst på selvstendig og noe friere grunnlag enn tradisjonelle lekser fra dag til dag. lærerne utarbeidet ukeplaner eller egne lekseplaner som viste hva elevene skulle arbeide med i forskjellige fag. Denne utvidede planleggingen bød både på fordeler og ulemper. Fordelen var at mere ble overlatt til den enkelte elevs ansvar for egen læring, ulempen var at undervisning og elevarbeid kunne bli så bundet at det ikke skapte grunnlag for innfall og kreativitet underveis.

Det bør også nevnes at en fordel med slike lekseplaner var at foreldrene i større grad fikk anledning til å følge med og følge opp det deres barn skulle gjøre. Etter hvert ble det også mere og mere vanlig at klasselærerne sendte hjem fredagsbrev der de redgjorde for det som hadde skjedd i klassen i løpet av uka, en ordning foreldrene har satt stor pris på.

Denne planleggingen og alt «papirarbeidet» førte forståelig nok til betydelig merarbeid for den enkelte lærer. Men her har lærerne ved Mellom-Nes hatt den fordelen av samarbeidet på trinnet at klasselærerne har kunnet ta dette merarbeidet hver sin gang, annen hver uke eller i lengre perioder, for hele trinnet under ett. Idag er denne planleggingen lagt inn i lærerne bundne arbeidstid.

De siste årene har skolen også utarbeidet egen driftsplan som er skolens plattform for administrasjon, undervisning og øvrige gjøremål i skolens dagligliv. Denne planen blir ajourført og revidert hvert år, i samsvar med de oppgaver som er pålagt skolen og de skolens ressurser skolen rår over når det gjelder å oppfylle skolens mål.

Skolens personale

Skolen hadde 310 elever ved starten i 1970. De var fordelt på seks trinn, tolv klasser i alt. Elevtallet sank år for år, men det kom aldri under grensen for to klasser på hvert trinn.

Da skolen startet i 1970 var 1/3 av lærerne menn, og fra 3.-6.klasse fikk elevene en kvinnelig og en mannlig klasselærer på hvert trinn. Men de mannlige lærerne forsvant litt etter litt, og det var vanskelig å skaffe nye som kunne ta over. I de årene som fulgte var det langt færre menn enn kvinner som søkte lærerstillinger i Asker. De siste årene av min tid som rektor besto personalet stort sett av bare kvinnelige lærere. For mange elever hadde det utvilsomt vært en fordel om de hadde fått møte flere menn i løpet av sin tid på barneskolen.

Skolens personale har økt litt etter litt. Selv om elevtallet var synkende, var det likevel behov for stadig flere lærere. Årsaken var at elevenes timetall økte noe samtidig som lærernes lesetid ble satt ned. Vi fikk flere delingstimer, ekstra timer ble tildelt for spesialundervisning, og det ble også gitt ekstra undervisning for fremmedspråklige elever. Vi opererte nå med rammetimetall for all virksomhet i skolen, og skolen sto noe friere enn før ved disponeringen av disse timene. Høsten 1993 hadde skolen et personale på 20 personer.

Fra høsten 1992 fikk skolen skolefritidsordning med eget personale, og fra 1995 kom også seksåringene inn i skolen. Skoleåret 1995-96 har skolen et personale på 29 personer, en ganske anselig økning fra den spede begynnelsen 25 år tidligere.

Etter hvert som rammetimetallet økte, og vi fikk flere lærere til disposisjon, kunne vi få større lærertetthet på trinnene. Første klasse ble høyt prioritert og trinnet fikk tre lærere til disposisjon i en del av timene. Rektor hadde som målsetting at teamet skulle bestå av en lærere som var kompetent til å ta musikk, en som kunne inspirere de andre når det gjalde forming, og en som hadde videreutdanning i spesialpedagogikk.

Ordningen med to klassestyrere ble beholdt, de hadde hovedansvaret for planlegging og kontakt med foreldrene. Fordelene med dette tolærersystemet har vært flere. De har felles samrådingstid, ofte sammen med tredjelærer, og kan sammen drøfte problemer og tiltak på trinnet. De legger planene sammen, men tar hovedansvaret etter tur, og belastningen ved utarbeideing av emneplaner, ukeplaner og fredagsbrev blir derfor ikke så stor. De følger hverandres praksis og lærer av hverandre, og på foreldremøter er de to om opplegget.

Spesialundervisning

Når det gjelder spesialundervisning har det skjedd en stor utvikling i de 25 årene skolen har vært i drift. Da vi startet, eksisterte dette begrepet nesten ikke i det hele tatt. Det ble gitt noe støtte til enkeltelever, og elever som falt svært utenfor, ble tatt ut av normalskolen og sendt til spesialskoler.

Lov om grunnskolen av 1969 slo fast at alle elever hadde rett til opplæring i samsvar med evner og anlegg, og mønsterplanen påla skolestyret i den enkelte kommune og ordne med hjelpetiltak for alle elever som trengte det. Timeressursen som var nødvendig for å imøtekomme dette behovet, økte litt etter litt, og ved Mellom-Nes skole ble hjelpetiltakene gjennomført på ulike måter. Timeressursen har bestått av timer som ligger inne i det rammetimetallet skolen har fått tildelt på grunnlag av skolens elevtall, og i tillegg har skolen kunnet søke om ekstra tildeling av timer fra en kommune og fylke. Den tildelte ressursen var allitd i knappeste laget, og i denne situasjonen har det vært ekstra viktig å nytte de tildelte ressursene så godt som mulig. Skolen fikk etter hvert mange lærere som hadde tilleggsutdanning på dette feltet, noe som var en stor fordel når tiltakene skulle vurderes og ressursene fordeles.

Spesialundervisningen har foregått ved at spesiallærer har kommet inn i klasse, eller ved at elevene er tatt ut av klassen for å få sin undervisning i rom der flere egnede lærermidler har stått til disposisjon. Den har foregått med enkeltelever eller i mindre grupper. Slike opplegg forutsetter nært samarbeid mellom spesiallærer og den enkelte elevs klasselærer.

I denne sammenheng kommer også skolens tverrfaglige møter inn som et ledd i planleggingen. Disse møtene holdes en gang i måneden, og her møter skolens veileder for spesialundervisning, skolepsykolog, skolelege, helsesøster og eventuelt andre som har tilknytning til den eleven som blir drøftet. Møtene blir ledet av rektor og tjener som rådgivede for skolens ledelse når det gjelder tiltak som bør iverksettes for elever som trenger ekstra oppfølging. Her er det grunn til å berømme det gode samarbeidet som alltid har eksistert mellom skolen, helsetjenesten med skolelege og helsesøster, og PP-tjenesten med skolepsykolog og logoped.

Trivsel og miljø

En skole skal fungere som en helhet, ikke bare som isolerte klasser eller trinn. Elevene skal trives og føle tilhørighet til den skolen der de går. Med dette som mål er det lagt inn mange utradisjonelle aktiviter gjennom året. Dette er idag nedfelt i skolens driftsplan.

For å gi elever og lærere en følelse av samhørighet startet vi tidlig med samlinger som gjennom alle år har betydd mye for det sosiale liv ved skolen. Til vanlig er elever og lærere samlet i skolens gymsal minst en gang hver måned, og det blir lagt en plan for dette foran hvert halvår. Det blir sunget sanger som elevene har øvd på, og de enkelte klassene bidrar med underholdning, fremføring av noe klassene har arbeidet med o.l. Samlingene gir trening for elevene både i å opptre for hverandre, og å oppføre seg disiplinert i en stor forsamling og under inn- ut utmarsj. Forflyttingen inn ogh ut av salen skjer til lavmælt musikk, en ide vi tok med oss under et besøk ved en annen skole. Samlingene har også fungert som allmøte for elevene.

I adventtiden før jul holdes det samlinger hver uke. Under disse adventsamlingene har klassene ansvaret etter tur, etter en fast plan. En av disse samlingene er viet Lucia-feiringen som forberedes av samme trinn hvert år.

Under storsamling, som har vært arrangert de siste årene, innbys foreldre og småsøsken til samling på kveldstid en gang i året. Her har fremføringen gjerne vært konsentrert om et tema der alle klassene deltar etter tur. Slike tema har bl.a. vært «årstidene» og «Alf Prøysen».

I denne forbindelse bør vi også nevne månedens bilde. Ordningen er brukt de siste årene, og er en ide vi vi tok med tilbake etter et skolebesøk. Fra hver trinn blir det valgt ut en tegning som blir månedens bilde fra dette trinnet. Tegningene fra de forskjellige trinn blir gjerne presentert under en samling og henger siden i ramme til de blir byttet ut med nye tegninger en måned senere.

Helt fra skolen startet er det hvert år arrangert skogdag med tur i Grønnlia eller i Vestmarka. Elevene har gått i blandede grupper med elever fra 1,-6.klasse i alle gruppene. Disse gruppene har vært faste fra år til år, elevene kommer inn i en gruppe fra 1.klasse og blir i samme gruppe til de forlater skolen etter 6.klasse. Gruppene har gått en merket løype, de de har fått oppgaver å løse under veis. Dette har gitt mange fine turer for både elever og lærere. Turer er også arrangert klassevis, og så sant det er snø nok blir det arrangert skidag. For å komme ut i marka er det fra vår skole nødvendig med bussing til Vestmarksetra, Solli eller Solihøgda.

Turdag. Foto: Knut Ingar Hansen

Bokuke. Foto: Knut Ingar Hansen

Emneuker er også lagt inn i skolens årsplan. Her har en i stor grad sett bort fra den vanlige timeplan og hele skolen har gjerne arbeidet med samme emne. Dette har også vært lagt opp som samarbeid mellom flere klassetrinn. Til dette opplegget hører også bokuke, som har vært konsentrert om litteratur. De siste årene har grunnskoleuka kommet inn som et forslag fra myndighetene. Karneval er flere år holdt for skolen under ett – eller klassevis.

Tiden før jul gir gjerne plass for sosiale aktiviteter. I tillegg til adventsamlingene blir det satt av en dag til juleverksted. Dette har ofte foregått med blandede grupper, elever fra flere trinn under ett. Her blir fadderordningen utnyttet slik at de store hjelper de små.

I tillegg til disse oppleggene kommer idrettsdag og trafikkdag som gjerne er blitt holdt om våren. Skolen har også deltatt i den årlige Askerrusken, der elevene plukker søppel og pynter opp i skolens nærområde før 17.mai.

Alle disse aktivitetene blir plottet inn på skolens halvårsplan som utarbeides før skolen tar til om høsten og etter nyttår hvert år. I skolens driftsplan er det samtidig satt opp hvilke oppgaver og plikter de enkelte trinn skal ta seg av gjennom året.

Foto: Mellom-Nes skole

Til 17.mai lagde hver klasse allerede første året sin egen fane, enkelt og greit, sydd eller applikert med friske farger på grov strie. Vi var den første skolen i Asker som hadde slike klassefaner, siden har flere skoler fulgt etter. Egen fane for skolen fikk vi ikke før i 1991. FAU sto for det økonomiske. Elevene hadde kommet med forslag. Noen av disse var bearbeidet av rektor, og motivet ble til slutt utformet av Mona Ingebretsen, en tidligere elev ved skolen. Motivet, Nes bro med vårblomster, er siden blitt brukt som skolens logo, bl.a. på skolens brevpapir.

På 17.mai, ved skoleavslutning og andre festlige anledninger har Mellom-Blæs stilt opp med klingende spill siden korpset ble startet i |981. Opptakten ble gjort av og blant foreldre med barn på Mellom-Nes skole.

Få år etter at skolen hadde startet opp begynte rektor å sende ut egen skoleavis til hjemmene. Nytt fra Mellom-Nes ble valgt som navn på skoleavisen. Rektor har brukt denne kanalen for informasjon til hjemmene, og det er også gjort plass for tegninger og ting som elevene har skrevet.

Elevomsorg og ansvarslæring

Den enkelte elevs fremste omsorgsperson i skolesamfunnet er klassestyreren. Derfor er det viktig at klassestyreren har så mange fag som mulig i egen klasse. I første klasse kan dette omfatte hele skoledagen, men en viss differensiering med faglærere skjer etter hvert opp gjennom klassene.

Da skolen startet hadde vi som prinsipp at den læreren som tok imot elever i første klasse, helst skulle fortsatte med samme klasse gjennom alle de seks årene i barneskolen. Etter hvert kom vi til å se noe annerledes på dette, og det ble mere vanlig at lærerne valgte å arbeide enten i 1.-3.klasse eller 4.-6.klasse. Siden det alltid har vært to klasselærere på hvert trinn, har vi forsøkt å ordne overgangen slik at en av de to klasselærerne fra første klasse alltid fortsatt minst et ekstra år etter at den andre har sagt takk for seg. denne muligheten for kontinuitet er et positivt resultat av lærersamarbeidet som praktiseres på skolen.

Foreldrekonferanser foregår to ganger i året. Klassestyrerne innkaller foreldrene til de enkelte elevene til samtale. Her er det blitt vanlig at også elevene er med. Skolen har arbeidet mye med formen på denne måten for evaluering og foreldresamarbeid, både når det gjelder innkalling, evalueringskjema og oppfølging av det man enes om under samtalen.

Gjennom fadderordningen har vi forsøkt å ta hånd om nybegynnerne så godt som mulig. Det har vært vanlig at nybegynnerne har kommet til skolen til førskoledager på våren før de har startet i første klasse. Her har de blitt møtt av elever fra fjerde klasse som har fulgt nybegynnerne både til og fra skolen og vært sammen med dem på skolen, både inne og ute i friminuttene. Disse fadderne har fulgt sine fadderbarn gjennom første og annen klasse, mens de selv har gått fra femte til sjette. Det er regelen av fadder og fadderbarn går i samme gruppe under skogdagene.

Klasseklubber er flere år iverksatt fra første klasse. Her blir elevene delt inn i grupper som etter planen skal komme hjem til de enkelte barna i gruppen i løpet av skoleåret. Foreldrene har planlagt dette, og hensikten er at barn og foreldre skal bli bedre kjent med hverandre. Erfaringene har vært meget gode.

Skolen har stadig arbeidet for gode regler og rutiner. Å skape et godt arbeidsmiljø har vært viktig både for den enkelte klasse og for skolen som helhet. Klassene utarbeider klasseregler som siden henger synlig i klasserommet. Reglene er forpliktende og går både på orden og oppførsel.

I vinterhalvåret har elevene hatt anledning til å være inne i det store frikvarteret. Det er en forutsetning at elevene i den enkelte klasse avtaler regler for disse innedagene. Elevene må selv ta ansvar for at reglene overholdes. De øverste klassene har også hatt anledning til å bruke gymsalen på innedagene. Også her gjelder regler som skal overholdes.

Samarbeidsorganer

Nye forskrifter for grunnskolen som kom parallelt med ny mønsterplan i begynnelsen av 1970-årene, forutsatte at enhver skole skulle opprette samarbeidsorganer på ulike nivåer: klasseråd, elevråd, foreldreråd, og samarbeidsutvalg.

Klasserådet har bestått av alle elevene i en klasse. Her skulle det velges leder og sekretær, settes opp sakliste og føres møtebok. Dette kunne nok ha en viss innflytelse når det gjaldt opplæring i møteteknikk og demokratisk praksis, men etter hvert som lærerne begynte med klassemøter fikk ikke denne ordningen samme betydning som før. Klassemøtene blir ledet av klassestyrer, elevene sitter i ring, og de tema som blir tatt opp er mere problemorientert enn tilfellet har vært med klasseråd.

Elevrådet skal, ifølge forskriftene, føre arbeidet fra klasserådene videre når det gjelder ideer og tiltak av felles interesse for elevene i skolen. Ved Mellom-Nes skole har elevene fra 2.-6-klasse valgt to representanter, helst en gutt og ei jente, til skolens elevråd, for ett år av gangen. Elevrådet velger selv leder, nestleder og sekretær. En av lærerne har oppgaven som elevrådslærer og hjelper elevrådet med de funksjonene de skal utføre. Denne læreren er også bindeledd mellom elevrådet og skolens personale, informerer om arbeidet i elevrådet og minner om saker som skal tas opp i klassen, forut for møtene i elevrådet eller etter av vedtak er gjort.

Elevrådet har hvert år hatt ansvaret for en innsamlingsaksjon i forbindelse med FN-dagen, og har de senere årene også stått for utdeling av melk og salg av yoghurt i storefri.

Foreldrerådet består av alle foreldrene som har barn på skolen. Foreldrene på hvert trinn velger fire klassekontakter som tilsammen danner foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Valgene finner sted før sommerferien slik at nye klassekontakter kan være klare til skolestart om høsten. På et fellesmøte tidlig på høsten, legger klassekontakter og klasselærere plan for møtevirksomhet og andre arrangementer for halvåret. Dette skjer for trinnet under ett. Det samme skjer etter jul når planen for vårhalvåret skal legges.

FAU velger styre som består av leder, nestleder, kasserer og sekretær. FAU fører sitt eget budsjett og har gjennom årene gitt bidratt til flere gaver til skolen, bl.a. skolefane som ble ferdig til skolens 20-års jubileum. FAU har ansvaret for flere store arrangementer som kommer igjen år etter år. Annen klasse har arrangert juletrefest, og foreldrene i fjerde klasse har tatt seg av 17.mai. Avslutningsfesten for sjette klasse er blitt holdt av foreldrene i femte.

Samarbeidsutvalget (SU) var ment å skulle fungere som et styre for skolen. Slik er det aldri blitt. Skolestyret har i liten grad delegert reell myndighet til SU, og i de saker der SU er trukket inn i bildet, har vedtak i dette organet stort sett vært uten betydning for utfallet.

En trangbodd skole

Allerede fra starten var skolebygningen egentlig for trang. Som allerede nevnt, måtte flere klasser dele rom med alle de problemene dette førte med seg for både elever og lærere. Etter hvert som skolen fikk nye oppgaver å skjøtte, økte behovet for utvidelse og utbygging. Skolen hadde ikke arbeidsplasser for lærerne, og vi manglet møterom for samarbeid og foreldrekonferanser. Utvidet spesialundervisning stilte nye krav til egne rom, og personalrommet ble etter hvert svært trangt. Da et av klasserommene måtte tas i bruk som bibliotek/lesestue fikk et av trinnene enda mindre areal tilrådighet.

Rektor har tatt opp dette både med lærerråd, FAU og SU, og utredninger ble sendt skolesjef og skolestyre. Men det skjedde lite som fikk betydning for vår skole. Fødselstallene for Asker viste at barnetallet for kretsen var synkende, og skolebrukskomiten av 1985 gikk ut fra at skolen om få år ville få bare 8-10 klasser, og noen stor utbygging skulle det derfor ikke være behov for. Men tiltetting av nye boliger og tilflytting av barnefamilier ble ikke godt nok fanget opp på denne statistikken, og utviklingen gikk ikke den veien de kommunale myndigheter hadde forutsatt.

Etter at enkeltpersoner blant foreldrene hadde tatt personlig kontakt med noen av de folkevalgte, fikk skolen en paviljon som skulle avhjelpe nøden – inntil videre. Den ble satt opp på en del av idrettsplassen og kom på plass til skolestart 1989. Ett trinn fikk plass i paviljongen som forøvrig ga store allergiproblemer for både elever og lærere den første tiden. Det ledige klasserommet ble tatt i bruk som arbeidsrom for lærerne, og elevene hadde det fortsatt like trangt.

Etter hvert ble det klart at det bare var et tidsspørsmål før seksåringene skulle inn i skolen, og skolefritids- ordningen ville også ha behov for egne lokaler. På Mellom-Nes skole ville ikke noe av dette være mulig uten utbygging. En ny skolebrukskomite avga sin innstilling før jul i 1991, og nå var Mellom-Nes skole flyttet langt fremover i køen av skoler som hadde behov for rehabilitering og utbygging.

I mellomtiden var det reist enda en paviljong på skolens område. Her hadde skolefritidsordningen plass inntil utbygging kunne finne sted.

Rehabilitering og utbygging

Utbygging ved Mellom-Nes skole ble endelig satt opp på skolestyrets langtidsplan for rehabilitering av eksisterende skoler. Arbeidet var planlagt å skulle starte skoleåret 1994/95. Ved skolen ble det opprettet en egen plangruppe som tok for de behov som hadde for rom og arealer.

Da undertegnede gikk av som rektor ved utgangen av 1993, ble jeg engasjert i 20% jobb for å kunne fortsette med den planleggingen. Dette engasjementet varte ut 1994. Jeg var med i den kommunalt oppnevnte plangruppen og hadde løpende kontakt med skolens rektor og personale, med byggeetatens folk og arkitekten som var engasjert til å tegne skolen.

Etter mange diskusjoner og vurderinger frem og tilbake om skolens fremtidige behov gikk plangruppen inn for et areal på 2593 m . Dette var 0ver 1000 m  mere enn skolen hadde til rådighet i den eksisterende bygningen, og det var enighet om å bygge en ny fløy inntil den gamle bygningen. Arkitekten var meget lydhørt når det gjaldt ønskemål fra skolens side, og både den rehabiliterte bygningen og nybygget ble i stor grad utformet slik pedagogene mente at skolen burde utformes. Ikke alle arealene ble så store som vi kunne ha ønsket dem, men alt i alt ble det en god løsning.

Arbeidet med tilbygget tok til etter nyttår 1995, og dette sto ferdig til innflytting til sommerferien. Så startet arbeidet med rehabiliteringen av den gamle bygningen. Store deler av hovedbygge og gymsalen med garderober ble gjort helt om, først gymsal og 1.etasje som var ferdig i løpet av høsthalvåret, og 2.etasje kunne tas i bruk i februar 1996. Alle klassetrinnene har nå fått egne rom, dobbeltrom med tilhørende grupperom i gamlebygget. Her har skolen også fått eget mediatek med plass for bøker og avdiovisuelle hjelpemidler i tillegg til arbeidsplasser for elevene.

6-årsgruppen, som etter ny ordning skal være 1.klasse i en 7-årig barneskole, har fått sitt eget areal i nybygget, i samme etasje som skolefritidsordningen med tilgrensende rom for heimkunnskap.

2.etasje i nybygget er i sin helhet innredet for administrasjon og øvrige personale, med egne og avdelte rom for lærerteamene på hvert trinn. Personalrommet er gjort så stort at det kan gi plass for alle som er knyttet til skolen, selv om staben blir blir ytterligere utvidet i årene som kommer. Det har allerede vist seg meget velegnet som møterom for klasseforeldremøter.

I underetasjen i nybygget er det rom for forming, vaktmesterverksted og en egen avdeling for skolehelsetjenesten. Det er tatt hensyn til bevegelseshemmede elever, og i den nye trappegangen er det heis. Skolen har fått en bygning som bør kunne tjene sin hensikt i mange år fremover, helst i de neste 25 årene.

Forfatter: Knut Ingar Hansen

Skolens nettside

Jubileumsheftet kan lånes i Asker bibliotek

Hansen, Knut Ingar – Fra omgangsskole til åpen skole : Askers fjerde skoledistrikt 1737 – 1998 : digibok

Stikkord: Mellom-Nes, skolehistorie
Topp
Translate »