Jansløkka skole

Publisert 24. juni 2019

Jansløkka skole er den eldste skolen i Asker som fortsatt er i bruk. Skolen ble bygd på Asker prestegårds grunn. Bygningene avspeiler skolens historie. Den eldste bygningen er bygget i sveitserstil og sto ferdig i 1844. Dette var Askers første faste skole. Den nyeste bygningen, Låven, ble innviet 2012.

Undertittel

Jansløkka skole
Jansløkka skole, Foto:Elisabeth Tirkkonen

Dette er én av flere artikler om Askerskolenes historie

Jansløkka skole – et enestående springbrett

Helt fra skolen ble bygget i 1844, har skolen vår hatt en helt spesiell plass i Asker-bygdas historie. Jansløkka skole ble bygdas storstue, og ved siden av å romme skole, fikk også herredsstyre, bank, post og klokker tilhold her.

Skolens første lærer var Martin Wettre. Han flyttet inn i 1. etasje ved siden av skolestua.

Låve, fjøs, stall, stabbur og bryggerhus fantes ved skolebygningen.

Jansløkka. Tegning av Carl Nilsen etter maleri av Otto Valstad.

Tegning av Carl Nilsen etter maleri av Otto Valstad.

Jansløkka skoles historie

I 1839 gikk diskusjonen høyt om man i Asker skulle gå over fra omgangsskole til fastskole. Skolekommisjonen foreslo at man skulle starte oppføring av bygg til skole- og kirkesangerbolig. I tillegg skulle det tilfredsstille de behov kommunen hadde for plass til møtene sine. Dette ble enstemmig vedtatt i 1840.

Sokneprest Alexander Lange motsatte seg at prestegårdsjordet på Jansløkka ble valgt som skoletomt, og bidro til at det foreslåtte arealet ble halvert til ca 20 mål.

Askers første fastskole ble tatt i bruk 16. januar 1844. Den var to-delt, med 37 elever i småskolen og like mange i storskolen. Barna møtte fram hver sin dag, 2 dager i uken. Guttene ble plassert nærmest vinduet, for de skulle se best! Bygningen rommet foruten skolestue, herredstyresal, post, bank og bolig for klokker.

Jansløkka skole. Asker biblioteks bildearkiv

Foruten hovedbygningen stod i nord et fjøs, som også rommet en do og et vedskjul. Noen år senere kom det opp et toetasjes stabbur og noe senere et bryggerhus. Jansløkka skole var lenge et midtpunkt i bygda.

En person ruver i Jansløkkas skolehistorie. Det er Martin Wettre. Det går fortsatt gjetord om ham. Fra Martin Wettre var 17 år oppdro han bygdas børn, først i 10 år som omgangsskolelærer, så lærer på Askers første fastskole. Han var streng, men omsorgsfull, kunnskapsrik og allsidig. Ved siden av å være lærer og skolestyrer fungerte han også som klokker, kirkesanger ordfører, poståpner og bankkasserer. I tillegg drev han gård. Han var ansatt som lærer i 50 år, fra 1844-1894. (bilde av ekteparet Wettre på trappa til Gamleskolen)

Patriarken, Martin Wettre, sammen med kona Karen, foran skolen sin, lett gjenkjennbar med sitt ruvende hvite skjegg og langpipa i hånda. Foto: Asker bibliotek

Patriarken, Martin Wettre, sammen med kona Karen, foran skolen sin, lett gjenkjennbar med sitt ruvende hvite skjegg og langpipa i hånda. Foto: Asker bibliotek

Otto Valstad arbeidet i en periode som hjelpelærer. Han har malt det kjente bildet av skolehuset og gårdsbygningene.

Skolekretsen var stor og mange hadde lang vei. Det var mye armod utover på 1800-tallet, og fraværet var stort. Interessen for opplysning var skral. Mange holdt barna hjemme fra skolen og satte dem til å sanke bær, gjete dyra eller sanke for. Vanlig fraværsgrunn var mangel på sko.

Etter 1890 bedret forholdene seg. Skoleåret var på 122 dager til sammen for begge klassene. Fagene var bibelhistorie, lesning, skrivning og regning.  I 1877 hadde skolen fire avdelinger, og Agnes Wettre ble ansatt som den første kvinnen i Askerskolen. Fortsatt hentet man vann i brønnen; barna drakk alle fra samme øse. Læreren måtte sørge for vedfyring, og belysningen besto av parafinlamper.

I 1892 fikk elevene også undervisning i geografi, historie og naturfag. Jentene fikk håndarbeid og guttene skomakerlære. Lærerinnen hadde 3 klasser i småskolen, på henholdsvis 19, 29 og 30 elever. Læreren fikk 2 klasser, med 33 elever i hver.

Først i 1910 fikk skolehuset innlagt vann. Nytt bygg i 1915.

Foreldrene var lite involvert i skoledriften. De ble innkalt en gang i året. Da ble juleavslutningen forberedt, så tok de 17. mai i samme slengen. Elevtallet vokste, og i 1912 var storskolen sprengt. Utbygging måtte til!  Arkitekt Ivar Næss la fram tegninger. De ble godkjent, og et praktfullt skolehus sto ferdig i 1915. Bygningen inneholdt 4 klasserom og en stor hall. Den ble brukt som garderobe og gymsal. I 2.etasje var det skolekjøkken, lærerrom, 2 lærerinneleiligheter og vaktmesterbolig.

Kjelleren inneholdt sløydsal, bad, boder, bryggerhus og varmeanlegg.

Foto:Elisabeth Tirkkonen

Foto:Elisabeth Tirkkonen

Agnes Randers ble ansatt, og hun ble legendarisk. Hun klarte å få fram hver enkelts medfødte spesialitet- om den var aldri så tynn- og styrket den. Slik burde det være med alle lærere! Ikke rart hun var høyt elsket av elevene. Stua hennes på Jansløkka sto åpen for alle. Hun var svært musikalsk og virket også som organist i Asker kirke i 34 år.

Under okkupasjonen

Den første tiden etter at tyskerne hadde inntatt landet var en forholdsvis rolig tid for skolen. Forsøkene på nazifisering av skolemiljøet ble etter hvert så alvorlige at det var vanskelig for lærerne å holde hjulene i gang. Høsten 1943 ble skolen beslaglagt av tyskerne, og skoleinventaret ble flyttet til Sigernesgården og Fredtun. Klassene vekslet med formiddags- og ettermiddagsundervisning, men innskrenket timetall.

Tre av klasserommene på Jansløkka ble fylt opp med køyesenger for å huse tyske soldater. Det fjerde var kontor for offiserene.

I skolegården og på den andre siden av Kirkeveien ble det oppført to svære brakker, i hagen ble det oppført en badstue, dette for å huse fremmedarbeiderne fra organisasjonen Todt, såkalte «frivillige» fra Kroatia, Slovenia, Italia og andre steder. Blant annet ble disse satt til å bygge bunkeren på Skaugum for Terboven og de andre høye herrene som tok seg til rette der. Det var tvangsarbeid, og de levde under usle kår. Agnes Randers forbarmet seg over dem og arrangerte blant annet juleselskap for den brokete forsamlingen. Hun tok også imot flyktninger og huset folk som ble evakuert, et farefullt hjelpearbeid med tyskerne som nærmeste naboer.

Endelig kom 8.mai med frihet og ubeskrivelig glede. På Jansløkka så det fælt ut. Vaktmester fru Nilsen kom først tilbake. Alle toseterpultene og verdifulle bøker hadde blitt brent. Det eneste som var igjen var boka «Mein Kampf». Den lå på bordet i det fullstendig tomme lærerværelset.

Hauger av skrot ble brent og brakkene tatt ned. Alt måtte desinfiseres. Et stort lyspunkt var det at Borghild Ruds veggbilder var intakt. De hadde tyskerne tydeligvis hatt stor respekt for og vist pietet ved ikke å skade dem med en enste spiker.

Tyskerne forlater Skaugum 8.mai 1945. Foto: Asker bibliotek

Tyskerne forlater Skaugum 8.mai 1945. Foto: Asker bibliotek

Blokkfløyteorkester

Blokkfløytespill har gamle tradisjoner på Jansløkka. Alt tidlig i 50-årene startet lærer Martin Lunde et orkester som etterhvert fikk mange medlemmer og hadde et stort repertoar. Det ble holdt konserter i Asker kirke, i Heggedal kapell og i andre lokaler i bygda. Da Lunde sluttet i 1965, ble orkesteret nedlagt, men foreldrerådet tok initiativ til å starte opp igjen i 1969/70 med Odd Bårnes som pådriver og leder. Orkesteret hadde en riktig glansperiode noen år framover, og det ble undervist både i blokkfløyte- og gitarspill. I 1975 ble det Danmarkstur med støtte fra Foreningen Norden. På 80-tallet ble orkesteret igjen nedlagt, og instrumentene ble overført til musikkundervisningen ved skolen.
Martin Lundes musikkpris blir fortsatt delt ut til unge musikanter i Asker.

Nytt bygg i 1957

I 1957 var mangelen på lærerboliger prekær. Dette førte til at noe sørgelig skjedde. Alle uthusene fra den gamle klokkergården ble revet. Asker ble et rikt kulturminne fattigere.  Ny lærerbolig ble reist nær Semsveien. 3 år senere, i 1960, sto den nye, store skolebygningen ferdig. Den inneholdt fem klasserom, to materialrom, aktivitetsrom, sløydsal, styrerkontor, lærerrom og konferanserom. Kjelleretasjen huset gym/festsal med kjøkken, dusjrom og garderober. I tillegg ble det plass til skolelege, helsesøster og toaletter for gutter og jenter.

I 1989 fikk bygningen nytt tilbygg, med bibliotek, musikkrom og to nye klasserom m/ grupperom.

I 1999 føyde man til fløyen til venstre i bildet, med nytt personalrom, møterom, arbeidsrom og nye kontorer for administrasjonen.

Foto:Elisabeth Tirkkonen

Foto:Elisabeth Tirkkonen

 

Jansløkka skolebibliotek

Historikk.

I jubileumsskriftet for “Jansløkka skole 125år” skrev Nora Granberg:
” I 1899 besluttet skolestyret å opprette skoleboksamlinger i alle skolekretser. Fra 1920 ble det kjøpt skjønnlitterære bøker til hver skole, også bøker som passet for de minste elevene. I tillegg kom en god del passende faglitteratur. De fem eldste klassetrinnene hadde faste lånetimer”.

Drift

Skolebiblioteket på Jansløkka har lange tradisjoner og har gjennom årene samlet en stor bokmasse. I 1980 årene opprettet kommunen egen stilling for skolebibliotekarer. Formålet var å styrke den pedagogiske drift av biblioteket, samtidig med å styrke elevenes leseferdigheter.

Hver klasse hadde faste uketimer. Da fikk elevene hjelp til å låne bøker tilpasset sine leseferdigheter. De fikk også kunnskap om å finne fagbøker om ulike emner. Når noen jobbet med prosjektoppgaver, fikk de bruke bøker bibliotekaren hadde samlet fra andre skoler og Fylkesbiblioteket. Dette gjaldt også klassesett av skjønnlitteratur.

Bokuker og forfatterbesøk

Fra 1993 har det årlig blitt arrangert bokuker vår og høst. Målet var å øke leseferdighet og leseglede. Ulike trinn samarbeidet og laget små lesegrupper der elevene selv fikk velge hvilken bok de ville høre.  Etterpå laget barna sine egne bøker og illustrasjoner. Bokuken ble avsluttet med fellesarrangement der alle trinnene bidro med opptreden knyttet til litteratur.

Skolen hadde årlig forfatterbesøk både for de eldste og de yngste elevene.

Lokaler og utstyr

Skolebiblioteket har hatt en omskiftende tilværelse. Det har hatt lokaler både i kjelleren i Gamleskolen og senere i Skolemuseet. I 1990 fikk samlingen nye lokaler ut mot Semsveien. Da ble det kjøpt inn nye bokreoler og gode sittemøbler. Samlingen fikk også nytt digitalt lånesystem. Vegg i vegg med biblioteket lå skolens datarom. Da elevene de siste årene har fått sine egne datamaskiner som brukes i klasserommet, ble datarommet i 2016 inkludert i biblioteket. Lokalet er stort, lyst og hensiktsmessig innredet og er mye brukt av skolens elever.

Jubileer

Av naturlige årsaker ble ikke Jansløkkas 100-årsjubileum i 1944 feiret. Det tok man igjen for i 1969, da 125- årsjubileet ble grundig markert. Stor festivitas en uke til ende! Nora Granberg forfattet et jubileumsskrift, Karl Nilsen laget en fin pedagogisk- historisk utstilling. (link til heftet)

Til 150-årsjubileet i 1994 ble boka Jansløkka skole, 150 år, utgitt. Forfatter var Hans Aarhus. (link) Dronning Sonja plantet et nytt tre på skolegården. 2 festforestillinger i kulturhuset, med skuespillet «Jansløkka i våre hjerter», skrevet av Vegard Vigerust, samt en rekke arrangementer en hel uke på skolen.

SFO

Jansløkka var den første skolen i Asker til å lage et skolefritidstilbud til elevene. Det var foreldre som i 1988 tok initiativet til dette. Det viste seg å være et nødvendig og populært tiltak, og året etter tok kommunen selv ansvaret for driften. SFO har gjennom årene utviklet seg til å bli en avgjørende faktor for å oppfylle elevenes behov for lek, utfoldelse og sosial arena.

Skolemuseet på Jansløkka

Foto: Asker bibliotek

Foto: Asker bibliotek

Siden Jansløkka har Askers eldste skolebygning var det naturlig at et skolemuseum skulle legges hit. Lærer Hans Aarhus hadde ideen. Den fant gjenklang hos skolesjef Ola Moe og leder for Pedagogisk senter, Sigrun Riedel Lundstøl. Aarhus dro rundt til alle skolene og samlet inn gjenstander og bøker. Askers befolkning har vært generøse og gitt nydelige håndarbeider, gamle skolesaker og bøker slik at vi nå kan fortelle om gamle dager og vise gjenstander. Museet ble åpnet i juni 1989 av daværende kronprinsesse Sonja.  Kronprinsessen ble hentet på Skaugum av rektor Tore Arstad med hest og trille. Hun var kledd i Askerbunad. Arstad var stilig antrukket i sjakett og flosshatt.  Alle elevene stod ved museet og sang. Alle hadde nye skolegensere med farge etter klassetrinn. Museumsstyrer og grunnlegger Hans Aarhus stod på trappen og tok imot i bunad. Kronprinsessen plantet et asketre utenfor museet. Så var det omvisning i museet og lunsj med ordfører og jubileumskomite. Åpningen av museet falt sammen med feiringen av folkeskolens 250 års jubileum.

Det er aktivitet i Skolemuseet fremdeles. Egen museumslærer tar imot klasser fra hele bygda etter påmelding. Det har vekslet litt hvilket trinn som komme på besøk for å oppleve en skoledag i gamledager. Mange av elevene kommer i gammeldagse klær denne dagen. Aarhus utarbeidet så vel lærerveiledning som arbeidshefte for elevene til etterarbeid på egen skole.

Museet er en del av Museene i Akershus, og er åpent for publikum etter avtale med Asker Museum.

Borghild Ruds malerier

På Gamleskolen fra 1915 henger 5 veggbilder malt av Borghild Rud. Motivene er fra Bjørnsons «En glad gutt» og norske folkeeventyr. De er i muntre farger og naturalistisk stil, velegnet til å fortelle om for lærer og dikte fortellinger om for barna. Det har vært vanskelig å finne ut når og hvordan de kom til skolen.

Skolens egenart og bruk av nærmiljøet

Jansløkka skole har en fantastisk flott beliggenhet i et naturlandskap med gamle gravhauger fra bronsealder og vikingtid, Semsvannet og Askerelva som sentrale elementer, gamle storgårder som Tveiter og Skaugum. Gjennom skolens bruk av nærmiljøet blir elevene i løpet av skoleårene på Jansløkka godt kjent med natur og kulturminner i skolekretsen.

 

Samarbeid med Tveiter gård

Skolehage har vært et fast prosjekt for 5. og 6. klasse. Om våren har elevene sådd og plantet en parsell på Tveiter, og om høsten har de høstet poteter og ulike grønnsaker som de har benyttet i undervisningen i mat og helse. Denne undervisningen ble også for en del elever gjennomført utendørs på grill ved gapahuken til NaKuHel ved Tveitergrinda eller på stormkjøkken i skolegården. Dette var så populært blant elevene at mange skaffet seg stormkjøkken. Foreldre fortalte at det ble slutt på å grille pølser på tur. Nå skulle det lages gourmetmiddager! En gang skolen hadde besøk av utenlandske lærere i forbindelse med Comeniusprosjektet, serverte elevene dem en lunsj laget på stormkjøkken på toppen av Skaugumsåsen. Gjestene var imponert over friluftsferdighetene til de norske elevene og overrasket over hvor stor frihet og ansvar de hadde.

Samarbeidet med Tveiter gård omfatter også at elevene på småskoletrinnet får lære om dyrehold, lamming om våren og om høsten blir lammene veid og målt. Dessuten får de være med på tresking av korn og får undervisning om de forskjellige kornsortene.

Jansløkka har i mange år hatt en god samarbeidspartner i NaKuHel (natur, kultur, helse). Hver vår rydder 5.trinn rundt Semsvannet og i desember har elevene hentet et juletre i skogen i regi av NaKuHel. Elevene på 5.trinn får også en «geologidag» hver høst med forskjellige aktiviteter. Et resultat av samarbeidet med NaKuHel er også et hefte med mange forslag til turer i skolens nærmiljø. Turene har en utførlig beskrivelse av natur og kulturminner utarbeidet av Olav Grosvold til stor glede for lærere og elever.

Skolen har også hatt et fast samarbeid med Solgården hvor elevene synger for de eldre og ved skolens øving til 17.maitoget som går rundt Solgården, hvor Solgården barnehage også deltar.

Askerelva og Semsvannet med fiskeklekkeriet har vært mye brukt i naturfagundervisningen. I mange år hadde alle klassetrinn et bestemt sted ved elva de skulle besøke og forske på.

6.trinnselevene fikk i flere år rydde de gamle hustuftene på Leikarvollen, og fikk lære om saltveien og Kongeveien, kyndig ledet av Olav Grosvold.

Foto: Jon Stenseng

Tveiter gård. Foto: Jon Stenseng

Fjelkenbakken: I 2009 ryddet elever fra Jansløkka den gamle skibakken Fjelkenbakken, som er kjent fra maleriet av Gustav Wentzel. Bakken skulle brukes til å markere åpningen av kulturminneåret.  Med hjelp fra Asker skiklubb, med Odd Hammernes i spissen, arrangerte vi hopprenn. Deltakere i hopprennet var blant andre den kjente storhopperen Bjørn Wirkola, ordfører Lene Conradi, rektor Else Beitnes Johansen, medlemmer av skiklubben og noen tidligere elever. Dommere var Per Bergerud, Tormod Knudsen og Olav Hansson.

Idrett

Området rundt skolen brukes aktivt til idrettsaktiviteter gjennom hele året. Skiforeningen kjører opp løyper hver vinter, og elevene på Jansløkka utmerker seg som gode skiløpere. Hvert år arrangerer skolen «Jansløkkastafetten», der alle barneskolene i Asker blir invitert.

Pedagogiske satsningsområder

Jansløkka skole har som resten av Askerskolen hatt et tydelig fokus på leseopplæring, både den første og andre leseopplæringen. Skolen har et eget opplegg for lesing av faglitteratur. Realfagene har fått bred plass. Elevene har blitt drillet i ulike former for vurderingsarbeid. I forbindelse med innføring av egenvurdering og kameratvurdering fikk elevene jevnlig en ny læringspartner i klassen. Lærerne prøvde ut det samme seg imellom med stor suksess.

Skolen har satset mye på å forebyggende arbeid mot mobbing, både gjennom smART og PALS.

Internasjonale bidrag

Angolaprosjektet

På 1980-tallet var en av foreldrene på skolen, Einar H.Bandlien, tilknyttet NORAD og bodde i Luanda i Angola i noen år. Jansløkka skole ble da engasjert i å få Skole 83,-en forfallen skole, oppgradert og i god stand.  Bandlien fikk pengestøtte både fra bedrifter og privatpersoner, og ved hjelp av en egen komitè, stor innsats og ulike arrangementer på skolen ble det til sammen kr.269000. NORAD bidro med en million kroner.

En annen far på Jansløkka tegnet pulter som kunne brukes av både voksne og barn. De ble laget i Luanda. Alt materiell hadde imidlertid en tendens til å forsvinne fra klasserommene, så det ble satt gitter i vinduene. Det ble også bygget toaletter, taket ble tettet, det ble opparbeidet en idrettsbane, og det ble satt opp gjerde rundt skolen. Undervisningen gikk i to skift om dagen. Rektor Tore Arstad var til stede da skolen ble gjenåpnet i 1987. Med støtte fra myndighetene i Angola kunne 4 elever og 5 voksne komme på besøk til Norge i november1989. NSB spanderte togtur til Finse på dem og noen norske verter, så de fikk en uforglemmelig vinteropplevelse. Vinterklær ble gitt av en sportsbutikk i Asker. Både de voksne og barna fikk mange gaver, og personalet skaffet kofferter slik at de skulle få alt vel hjem. Samarbeidet varte en tid, men etter hvert var det ikke noen i Luanda som kunne opprettholde kontakten. Skolen er imidlertid fortsatt i bruk og har veldig godt omdømme!

Latvia

Etter Sovjetunionens fall i 1991 ble det avdekket store materielle og sosiale behov i Øst Europa. Mange ønsket å bidra med hjelp. Rektor Arnt Jørgen Nilsen og inspektør Kjersti Tobro ønsket at Jansløkka som skole også skulle engasjere seg. En av skolens lærere hadde gode kontakter til Skole 2 i Rezekne, Latgale fylke i øst Latvia. Skolens rektor, Ivans Rybakov ( nåv. repr. fra fylket til landets nasjonalforsamling) hadde kartlagt ved egne hjembesøk til skolens elever, at godt over 100 familier levde i dyp fattigdom. Jansløkka valgte dette prosjektet. Vi samlet tomme banankasser og elevene fylte disse med pent brukt barnetøy og sko. I tillegg ble de oppmuntret til å gjøre småjobber hjemme mot en betaling på 25 kr. Pengene ble brukt til å bekoste transporten og kjøpe inn matvarer lokalt i Rezekne til de over 100 familiene. Hver av disse fikk bæreposer med mel, olje, sukker etc.- basisvarer, samt noen ekstra godbiter til julen, som nærmet seg. Første året, i 2000, sendte vi 200 velfylte banankasser. Alt dette ble dokumentert med bilder vi fikk tilbake og flotte barnetegninger. År 2002 gjentok vi prosjektet beskrevet ovenfor. Da ble det sendt 280 kasser. År 2004 fikk vi besøk fra Rezekne, 10 barn og 2 lærere. De kom til årets 17.mai feiring og deltok i barnetoget. De ble innlosjert hos skolens elever. Foreldrene strakk seg langt for å gjennomføre dette og gjøre det til et minnerikt opphold for dem. Språkproblemer gjorde dessverre at det ble vanskelig å opprettholde kontakten med disse barna. 2005 ble siste gang vi hadde kontakt som skole. Da ga Jansløkka ca 100 pulter som var stuet vekk på loftet hos oss.

SOS barnebyer

Siden 2006 har Jansløkka skole hver høst arrangert stort høstmarked og samlet inn penger til to av SOS barnebyer i Zimbabwe og Tanzania.

 

Siste tilvekst, «låven» ble innviet i 2012. Det sto jo en låve på området i sin tid, så rød måtte den bli!

Foto: Elisabeth Tirkkonen

Foto: Elisabeth Tirkkonen

Førstelærere/skolestyrere/rektorer

·         Martin Wettre 1844–1894

·         Jørgen Næss 1894–1915

·         Thorvald Lund 1916–21

·         Jørgen Vatne 1922–52

·         John Johnsen 1954–79

·         Tore Arstad 1979–95

·         Arnt-Jørgen Nilsen 1995–2006

·         Else Beitnes Johansen 2006-2016

·         Marit Strand 2016-2018

·         Unni Aggvin 2018-

Bidragsytere: Martha Brit Sæter, Marit T Kråkenes, Anne Joronn Sætre, Rolf Dahle, Lise Bråten, Elisabeth Tirkkonen, Laila Weidemann Eriksen, Else Beitnes Johansen

Skolens nettside

Stikkord: Skolehistorie, Jansløkka
Topp
Translate »