Bondi skole

Publisert 10. desember 2019

Nysgjerrig på Bondi skoles historie - skolen som ble bygd på Søndre Bondi gård sin grunn i 1968?
Ny artikkel i Askerskolenes historie.

Undertittel

Bondi skole
Bondi skole. Foto: Asker kommune

Dette er én av flere artikler om Askerskolenes historie

Motto: «Bondi skole – et godt sted å være – et godt sted å lære»

Bondi skole ble bygd på Søndre Bondi gård sin grunn i 1968.

Navnet Bondi, kommer fra Bondin som skal bety bebodd beitemark (buande vin). Dialektuttalen var Bønni. Bondigårdene ble anlagt i middelalderen, men det er funnet rester fra Bronsealderen langs Røykenveien som går gjennom gården.

Skolen ligger vakkert til i en liten blandingsskog, mellom Røykenveien og Risenga ungdomsskole/svømmehall. Den hadde adresse Idunns vei 8, men i 2011 fikk den nye skolen ny adresse, Eddas vei 3, mens bygningen fortsatt ligger på samme sted!

Gammel skole. Foto: Skolens arkiv

Gammel skole. Foto: Skolens arkiv

Bygninger og uteområder

Bondi skole stod ferdig til skolestart i 1968. Skolen var tegnet av arkitekt Gunnar Lindaas, Drammen. Det var da satt av kr 2.960.700 til byggingen.

Skolen hadde ikke gymsal, men naturfagrom, sløydsal, tegnesal, musikkrom og skolekjøkken. I kjelleren var det elevtoaletter og tilfluktsrom for sivilforsvaret. Dette rommet ble brukt av skolen, som festsal, gymsal, lekerom og musikkrom, med varierende suksess, da rommet manglet vinduer (dagslys), takhøyde, akustikk og nødvendig ventilasjon.

Skolebygningen var beregnet på å kunne romme 18 klasser. Da skolen var ny, gikk det nesten 550 elever her. Førsteklassene delte klasserom: A og B brukte rommene før storefri, mens C og D overtok etter storefri. Et par år lånte Risenga ungdomsskole klasserom på Bondi. Bygningen rommet også arealer for skoletannlege, lege og helsesøster.

I 1982 fikk skolen et tilbygg med gymsal og et ekstra undervisningsrom. Tilbygget ble tegnet av arkitekt Totalprosjekt a/s, Rygge.

I 1991 ble det igangsatt en skolefritidsordning for de yngste elevene. Dette var en privat SFO som ble startet i regi av noen foreldre, utviklet i samarbeid med de private barnehagene i Asker. SFO skulle ha plass for lek, kreativ utfoldelse og fritid for barna. SFO, som fikk navnet Askeladden, fikk disponere tekstilrommet og gymsalen etter undervisningstiden. SFO-leder fikk dele kontor med tilsynsvakten som kom på ettermiddagstid. Barna ble servert mat på det rommet som var «forkontoret» til vaktmesterens kontor. Der var det plass til å bespise 15 barn av gangen!

I 1994 ble SFO innført som et kommunalt tilbud, og da ble forholdene vesentlig endret. SFO fikk disponere flere rom, SFO-leder fikk eget kontor, og det ble bygget nye toaletter for barna i en del av sløydsalen. Matserveringen fikk plass på heimkunnskapsrommet. Dette var med på å sette et ytterligere press på arealet og romkapasiteten på skolen.

I 1999 og 2002 ble det satt opp paviljonger i skolegården med tilsammen 4 klasserom. I 2008 var skolens kapasitet igjen helt sprengt. Manglende arealer, ventilasjon, funksjonalitet og vedlikehold, muggsopp og setningsskader gjorde til slutt sitt til at bygningen fra 1968 ble vedtatt revet. Det ble satt av 300 millioner kroner til byggingen av ny Bondi skole.

I februar 2009 flyttet skolen til midlertidige lokaler ved Drengsrud gård, i de gamle lokalene til Varehandelens høyskole. I 2 ½ år, ble ca. 380 elever fraktet med buss til og fra Risengaområdet. Totalt ble det administrert 38 bussavganger til og fra skolen hver uke!

Nye Bondi skole er tegnet av SG arkitekter, Hønefoss. Bygningen er vekselvis kledd med et syntetisk platemateriale i blågrønn farge, og med behandlet furupanel (kalt Kebony). Både utvendig og innvendig tok arkitektene utgangspunkt i farger fra omgivelsene og naturen, gjennom et fotografi av løvskogen rundt skolen i høstfarger en solskinnsdag!

Ny skole. Foto: Skolens arkiv

Ny skole. Foto: Skolens arkiv

Askerkunstneren Dyveke Sanne fikk oppdraget med å utsmykke skolen. Utvendig utsmykning er en stor urskive på bygningen ut mot atriet. Innvendig er det små, lyssatte fotografier av utrydningstruede sommerfuglarter. Alle bildene er tatt i Asker, de er sirkelformede og felt inn i veggen ved auditoriet. Dyveke Sanne har blant annet dekorert taket på det internasjonale frølageret på Svalbard og Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik.

Den nye skolen stod klar til bruk ved skolestart høsten 2011, 6000m2 til en pris av 288 mill.kr. Skolen er bygget for 3 paralleller med plass til ca. 500 elever. Arealene er tilrettelagt for inntil 28 elever i hvert av de 21 klasserommene. Disse er orientert i 7 «baser» med tre klasserom rundt et felles «torg» – her ligger det også 3 grupperom og 3-5 toaletter.  Det er foldevegger mellom to klasserom og to grupperom. Dette gir grunnlag for å skape ulike størrelser på undervisningsrommene, sett i lys av ulike gruppestørrelser og ulike læringsaktiviteter.

Basene fungerer som elevenes hjemme-områder. Der har elevene sitt utstyr og sine toaletter og sitt garderobeareal. De ansatte ved skolen har 7 «trinnkontor». De SFO-ansatte har et felleskontor i tilknytning til SFO-basene på 1.og 2.trinn. Forøvrig brukes alle arealer i et sambruk mellom SFO og undervisning. Det er to heiser innvendig i bygget.

I tillegg til elevbasene har skolen ulike fellesarealer som: bibliotek/mediatek, naturfag/matematikkrom, tekstil/tegnerom, en velutstyrt sløydsal, musikk-rom med to små lydisolerte øvingsrom, kjøkken for mat- og helsefag og et eget område for matlaging til SFO. Det er også et auditorium med plass til 90 personer for foredrag og fremvisninger med lyd og bilde.

Skolen har to gymsaler som til sammen har et areal som en internasjonal volleyballbane, pluss en scene. Dette er en god arena for idrett, kultur, fest og hygge; et samlingssted for skole og nærmiljø. Ved innflytning høsten 2011, fremstod bygget som nøkternt, fleksibelt, lyst og funksjonelt!

Den nye skolen har oppgraderte uteområder: En standard ballbinge, en mindre fotballbane for de yngste og en fotballbane for de eldste. Det er husker, klatreområder, balanseleker, bordtennisbord og stor asfaltsjakk, samt en labyrint i asfalten midt i skolegården.

Den sirkelformede labyrinten ligger der den gamle skolegården hadde en liten kolle som ble kalt «øya» av elevene. Av og til gjorde elever avtale med sin lærer om at de skulle få ta en løpetur noen runder rundt øya hvis de hadde behov for en liten luftetur fra undervisningen. Tradisjonen kan føres videre!

På østsiden av skolen er det fortsatt litt igjen av den naturlige skogen. Der er det plass for «pinnelek og hyttebygging».

Skolen ligger i umiddelbar nærhet av Risenga svømmehall, Askerhallen skøytehall, Asker tennisklubb, Leikvoll fotballområde og Risenga kunstfrosne skøytebane. Dette nabolaget benytter skolen seg mest mulig av, sommer som vinter.

 

Da Bondi skole var ny i 1968, ble den raskt fylt opp med elever. Asker kommune var i kraftig vekst og utvikling. Nye store boligområder vokste hurtig fram.

Skolegårdsområdet var ikke ferdig, men skolen hadde fått ansatt en driftig vaktmester. Han sørget egenhendig for å fylle opp et større uteområde og anla en ballbane i tilknytning til skolegården. Han skaffet overskuddsmasse og lånte anleggsmaskiner av kommunen. Han kjørte dem selv og skaffet til slutt asfalt til banen. På vinterstid sprøytet han banen slik at barna fikk en egen skøytebane til bruk i gymtimer og friminutt.

Vaktmesteren var en «institusjon». Han var streng, men han var på talefot med alle, og han var alltid klar til å bidra og delta praktisk i hverdagen med sin gode mannsrollefigur. Mange gutter fikk gleden av å hjelpe ham i smått og stort. Vaktmesteren kunne også ta en vikartime i sløyd, og han bistod med å tilrettelegge praktisk for brannøvelser og idrettsdager. Han anla også en hinderløype i skogen bak skolen.

Bibliotek

Da Bondi skole var ny, ble det umiddelbart etablert et godt elevbibliotek. Et klasserom ble satt av til bibliotek, og en kyndig lærer fikk timer som bibliotekar. Alle klasser satte av faste timer til å låne bøker og orientere seg i litteratur. Noen elever fikk spesiell opplæring i å være bibliotekassistenter. De bistod ved utlån av bøker, innlevering og rydding på biblioteket. Det var også mulig å få hjelp til å hente informasjon til ulike læringsoppgaver. Det ble arbeidet bevisst med å skape en hensiktsmessig bokstandard for elevene. Det ble kjøpt inn klassesett med skjønnlitteratur og oppslagsverk. Raskt fikk biblioteket positivt ry på seg i skolekretser. Det kom mange lærere og skoleledere på besøk for å se og lære av Bondi skole på dette området. Dette biblioteket har siden vært grunnstammen i den videre utviklingen av skolens bibliotek helt fram til dagens mediatek med elektroniske søkemotorer, PCer koplet opp mot internett og digitalt utlån. Fremdeles er elever og ansatte veldig stolte av denne avdelingen, og mediateket er sentralt i læringsarbeidet. Etter hvert har digitalkunnskap, multimedia, pedagogisk kunnskap og kunnskap om litteratur smeltet mere og mere sammen på biblioteket.

I mange år har det vært arrangert en årlig Bokuke med bibliotekaren som hovedansvarlig. Bokuka har hatt en høytidelig åpning og avslutning. Elevene deltok i daglige høytlesingsgrupper. Noen ganger ble det arrangert bruktboksalg. Elevene leverte bøker de ikke hadde bruk for lenger og kjøpte andre bøker som de var interessert i. Pengene som kom inn, ble brukt til nyinnkjøp til biblioteket.

Fra bokuke. Foto: Tove Dahl Solbu

Fra bokuke. Foto: Tove Dahl Solbu

I bokuka ble det satt søkelys på kjente forfattere og varierte sjangre. Gjennom forfatterbesøk fikk elevene møte nålevende forfattere. De leste høyt fra egne bøker, gav gode ideer om skriving og hadde samtaler med elevene.

Lesehytta

Da verden rundet år 2000, var det blitt påfallende trangt på Bondi skole. Spesialrom var tatt i bruk som vanlige klasserom. Rom ble stengt på grunn av muggsopp, og behovet for tilleggsarealer var prekært. Det ble satt opp en «Lesehytte» i skogen på skolens område. Hytta var en såkalt «grillhytte» med en grill/bålplass midt i hytta. Der var det plass til mange barn som satt tett og godt, mens de lyttet til høytlesing, fortellinger og deltok i samtaler. Det ble et populært prosjekt både i undervisningstid og i SFO-tid. Noen lærere utvidet aktiviteten i hytta til å ha heimkunnskap og matlagning der ute. Det ble grillet pølser og stekt pannekaker og pinnebrød. Noen klasser hadde julefrokost og nissesamlinger her. Da skolen ble revet, ble hytta gitt bort til en barnehage.

 

Skolens pedagogiske profil

De ansatte ved Bondi skole har alltid søkt etter variasjon og mangfold i undervisningstilbudet. Det har gjennom tidene vært rom for utprøving av mange pedagogiske metoder. Grunnleggende ferdigheter, god lese- og skriveopplæring, sosialkompetanse og trivsel, motorisk trening og ulike kunstneriske uttrykk i hverdagen, har alltid vært viktige stikkord. Det har vært lov til å prøve og å feile. På den måten har skolen ønsket å være i utvikling, men samtidig søkt å bevare gode erfaringer gjort underveis. Entusiastiske lærere har tatt tak i undervisningsmetoder som dukket opp, Læring gjennom samarbeid, Verkstedpedagogikk, Kreativ læring, Kollegaveiledning, blant annet. Det vil føre for langt å utdype alle, vi konsentrerer oss om noen:

Sansemotorisk trening

På 80-tallet ble det en sterk fokusering på sammenhengen mellom fysisk aktivitet, lære-evne og personlighetsutvikling. Norges idrettshøyskole arrangerte kurs om emnet, og skoler rundt om i landet igangsatte utviklingsarbeid. Sansemotorisk trening fikk en viktig plass på Bondi skole. Noen lærere spesialiserte seg. «Lær med hodet – det sitter i kroppen». Barn er avhengige av gode motoriske bevegelsesmønstre for å lære grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Alle elevene ble tilbudt grunnleggende bevegelsestrening, noen fikk tilbud om mer spesifikk trening.

Igjen hadde Bondi skole ildsjeler blant de ansatte. Det ble søkt departementet om støtte til å iverksette et prosjekt for å stimulere sansemotorisk trening/stimulering. Skolen kjøpte inn spesielt materiell og tilbød opplæring både til elever og lærere.

Mappevurdering

På 2000-tallet økte fokuset mot vurdering av læring. Elever og foresatte skulle kunne følge elevens læring og utvikling mer konkret og tettere. Man begynte å samle og systematisere eksempler og dokumentasjon. Elevene laget egne mapper der de samlet f.eks. tegning av seg selv gjennom flere skoleår. De samlet matematikkeksempler, skriftprøver, tekstproduksjoner mm. Elevene vurderte arbeidene sine og bevisstgjorde egen utvikling. I samtale med lærer og foresatte presenterte de mappene og resultatene sine i utviklingssamtalene.

Disse mappene utviklet seg etter hvert til å bli digitale mapper. Her kunne elevene legge inn videosnutter av for eksempel lesing av både norsk og engelsk. De kunne legge inn opptak fra gymtimer, spilling og framføringer. Alt med tanke på å synliggjøre læring og positiv utvikling. De digitale mappene er under stadig utvikling.

Lesekurs

Askerskolen har hentet pedagogisk inspirasjon fra mange steder gjennom tidene. I 2001 fikk Bondi skoles ledergruppe delta da en gruppe rektorer fra Asker dro på studietur til Australia og New Zealand. Her var det gjort et stort og grunnleggende løft fra de sentrale skolemyndighetenes side med tanke på å løfte de svakeste leserne. Reading Recovery, som de kalte det. Dette handlet om grundig kartlegging av ferdigheter og intensiv innsats i form av styrket lesekurs for de elevene som strever med lesingen. Bondi skole utviklet sin modell av denne tenkningen. Foresatte ble også trukket aktivt inn i avtalen. Mange elever har gjennom årene hatt nytte og glede av å delta i lesekurs.

Læringsstiler

En studietur til New York satte nytt søkelys på at alle har sin egen, individuelle læringsstil. Igjen fikk ledelsen ved skolen mulighet til å hente inspirasjon og læring. Vi lærer best på ulike måter når vi skal lære oss nytt og ukjent stoff.  Dette vet jo de fleste, men prof. Dunn & Dunn beskrev dette tydelig gjennom fire læringsstiler. Særlig ved innlæring av nytt og kanskje vanskelig stoff, er det viktig å ta hensyn til ulike personlige læringsstiler. Den visuelle stilen – de som lærer best gjennom å se/lese, den auditive stilen – de som lærer best gjennom å få lytte/høre nytt lærestoff, den taktile stilen – de som lærer best gjennom å få ta på ting/bruke hendene gjennom f.eks. å skrive/ta på/lage og den kinestetiske stilen – de som helst bør være i bevegelse, bruke kroppen når de skal lære noe nytt.

I tillegg har vi ulike preferanser i forhold til lyd/stillhet, lyst/dunkelt og hvordan vi sitter: mykt og henslengt, på en sofa eller på gulvet under et bord; eller fast og ryddig ved et tydelig arbeidsbord. Noen lærer også best ved å arbeide i en gruppe, eller som par, mens andre lærer best alene. Fokuset på ulike læringsstiler er i seg selv ikke så nytt og revolusjonerende og alle har ikke like sterk preferanse i forhold til en spesifikk læringsstil. Det viktigste er å være bevisst i forhold til VARIASJON i innlæringen. Det er fastslått at lærere oftest underviser på den måten de selv lærer best på! Altså blir det viktig at lærerne besitter en stor grad av bevissthet rundt dette. Videre vet vi at læringsstilen vår utvikles i løpet av livet, fra taktil og kinestetisk som barn, til mere visuell og auditiv som voksen.

På Bondi skole ble flere lærere veldig gode til å lage oppgaver som ivaretok ulike læringsstiler på en god måte. Skolen fikk en periode status som «visningsskole» i Asker, og fikk flere besøk fra andre skoler som var positivt nysgjerrige på det vi gjorde.

SFO – skolefritidsordning

I 1991 ble det startet en SFO-ordning på skolen. Den var av de første i Askerskolen. Den startet på et privat initiativ fra en foreldregruppe med utspring i de private barnehagene i kommunen. (se tidl.) Barna som skulle begynne på Bondi skole trengte tilsyn etter skoletid. Foreldrene ønsket å supplere skoletilbudet med et etterskoletid-tilbud preget av musikk, teater, kunst, lek og kreativ utfoldelse, der alle var med. Det var plass til 30 barn, og tilbudet hadde 2 ansatte.

Den første høsten hadde barna et hovedprosjekt, å lage en teaterforestilling om sjøormen Ruffen fra boka til Tor Åge Bringsvær. Barna laget kulisser, kostymer, dokker, rekvisitter, og teaterleken stod i et kreativt høysete. Dette resulterte i en flott forestilling der alle barna deltok på sitt vis. I 1992 økte antallet barn i SFO til 35. Men det var ikke alle på skolen som var like positive til SFO. Det var stor engstelse for at dette ville medføre forstyrrelser med mye uro; bråk, støy og roping i gangene!

I 1994 startet kommunen et forsøk med «skolestart for 6-åringer». Dette var 2 år før den varslede 6-åringssreformen fra staten i sammenheng med innføring av en ny læreplan L97. Skolen skulle møte 6-åringene med «det beste fra barnehage og skole», faglig læring gjennom en lekende tilnærming.

Nå er SFO en naturlig, integrert del av Bondi skole. Det er én skole – med to deler som støtter og utfyller hverandre. Tiden på skolen består av faglig læring og et kreativt, lekpreget, sosialt og utviklende samvær.

Kunst og kultur

Skoleårene 1977-79 arrangerte Asker kommune et desentralisert utdanningstilbud i faget forming, i samarbeid med Statens lærerskole i forming og Sagene lærerskole. Fra Bondi skole deltok 10 lærere på denne videreutdanningen. Når 10 lærere, i ett kollegium, over to år, utdannet seg i tegning, sløyd og tekstilforming, så satte det sine spor og sitt preg på skolen i mange år. Det var på denne tiden at for eksempel «Juleverksted» ble innført som en tradisjon på tvers av alle trinn.  Målet var samarbeid, sosiallæring og kreativ utfoldelse for alle. Det var tilbud om å dyppe lys, bake pepperkaker, flette julekurver, lage julepynt av kongler og filt, male på glass, tegne/trykke julekort og mye mer! Det var krav om kvalitet i arbeidet, det utfordret kreativiteten! Vi ønsket «dorullnissene» ut av vår skole. Ofte var foreldre og besteforeldre med og støttet oss og tok stort ansvar i disse aktivitetene!

Sangsamlinger

Mediene fastslår med jevne mellomrom at det synges så lite i skolen. Bondi skole kjente seg ikke helt igjen i beskrivelsen. I en årrekke hadde skolen faste sangsamlinger i gymsalen for 1.-4.trinn en gang i måneden. Det felles sangrepertoaret vokste ved at det til hver samling ble øvet inn en ny sang, og klassetrinnene fikk velge den på omgang.  Foruten fellessang besto programmet av lytting til et musikkstykke, og gjerne framføring ved klasser som hadde øvd inn noe de ville presentere.

«Månedens sang» var et tiltak som gjaldt hele skolen, for å ha et felles repertoar å ta av. Å synge sammen var et bevisst tiltak for å bygge fellesskap og tilhørighet.

Våren 2006 fikk Bondi skole sin egen sang, diktet av en av mødrene. Elevene på 5.trinn det året hadde mange med i korpset, en av musikklærerne laget et overkommelig arrangement, og disse musikerne tok seg av presentasjonen av ny skolesang i gymsalen.  Melodien var fengende og lett å lære, og ordene enkle å huske, så innøvingen gikk som en lek. Sangen var lett å ty til og har blitt mye brukt.

Skolekonserter

To ganger i året kom Rikskonsertene på besøk med dyktige musikere og varierte tilbud. Men skolen laget også sine egne konserter og hadde musikkinnslag på samlinger i gymsalen.

«Vårkonserter» var det mange av, med sang, spill, ringdanser og små komposisjoner, en måte å dokumentere hva som var lært i musikktimene, og en mulighet for instrumentalister i korps og kulturskole til å få opptre og kanskje inspirere medelever.

Vårkonserten 2001 ble spesiell. Den fikk tilnavnet «Samspill skole-hjem», for foreldre ble oppfordret til å delta. En stor konsert i gymsalen gikk av stabelen om ettermiddagen mandag 2.april, med femti elever fra forskjellige klassetrinn, fem foreldre-musikere og fem fra skolens personale involvert.  Programmet inneholdt kor, solistopptredener og ensemblespill. Det kostet penger å komme inn på konserten, av den grunn at skolen trengte nytt piano i gymsalen. Det kom inn nok penger!

Alle skal få øvelse i å opptre

Det kan være ganske utfordrende å stå foran et publikum og skulle formidle et budskap, ikke så få situasjoner i livet kan kreve slik erfaring. Etter hvert utkrystalliserte det seg ved skolen en årlig plan der klassetrinnene i tur og orden laget en forestilling for framføring i gymsalen, med resten av skolen som publikum. Det resulterte i fine eventyrstunder, prøysenkabareter, luciaprogram, påskeprogram, program for FN-dagen, bokukeprogram, for å nevne noe. Elevene fikk synge, spille, lese, fortelle og spille skuespill.

Den kulturelle skolesekken

Innføringen av Den kulturelle skolesekken førte til at skolen fikk møte enda flere kunstuttrykk fra profesjonelle utøvere. Akershus Teater kom regelmessig med fine forestillinger. Og elevene fikk møte billedkunst gjennom utstillinger som ble plassert på skolen, og kunstnere som presenterte bildene, eller ved utlån av bilder fra Kunst i skolen

Kulturverter

Skolen selv er vertskap og har arrangøransvaret for alle musikere, skuespillere, forfattere og billedkunstnere som kommer som utøvere.  Det var en stor oppgave å legge til rette for at alt skulle fungere best mulig og at utøverne skulle føle seg velkomne. Derfor opprettet skolen «Kulturverter». 6.trinn fikk ansvaret. Oppgavene var mange, men trinnet selv bestemte på hvilken måte oppgavene skulle løses: Tegne og henge opp plakater i god tid, sette fram stoler eller madrasser til publikum, lage takkekort til utøverne, ta imot dem, sette fram kaffe/ vann og bære utstyr. Det ble laget T-skjorter merket Kulturverter, til bruk for dem som var «på jobb» under selve arrangementet. Det var stas å få litt ekstra nærkontakt med kunstnerne.

Kunstnerne selv ga gode tilbakemeldinger til skolen om mottagelsen de fikk på Bondi!

Forestillingen «Nøtteknekkeren» i Den norske opera.

Tidlig på nittitallet tok en av musikklærerne initiativ til å samle elever og foreldre til en juleforestilling i Den norske opera. «Nøtteknekkeren» med musikk av Tsjaikovskij hadde blitt gjennomgått på forskjellige klassetrinn utover høsten. De som var interessert, kunne bestille billetter gjennom skolen. Det ble en voldsom interesse, over 500 bestillinger! Dette var mens operaen holdt til i Folketeateret hvor det var mer begrenset plass, så de var generøse og satte opp en ekstra forestilling for bare Bondi skole! Mektig populært.

Tradisjoner i førjulstiden

13.des.  gikk Luciaprosesjonen gjennom korridorene på skolen. Elevene gikk ut fra sine klasserom og stod langs veggene, mens prosesjonen passerte i midten. Taklyset var slukket, og alle i prosesjonen hadde levende lys (!). Bakerst gikk vaktmesteren med en bøtte vann. Utrolig nok, det gikk alltid bra – – – (men likevel!!)

Etter at skolen fikk gymsal, ble elevene samlet der. Prosesjonen gikk langs en beskyttet rute, og levende lys ble erstattet med elektriske. Samlingen i gymsalen ble utvidet med flere programinnslag. Foreldre bakte «lussekatter» som alle elevene på skolen fikk smake. Etter at arrangementet på skolen var gjennomført, fortsatte prosesjonen bort på Bondi sykehjem og senere Risenga, for å glede de gamle der.

Skolegudstjeneste

Det har det vært mye diskusjon om skolegudstjeneste i årenes løp. Bondi skole har holdt fast på denne tradisjonen. Før jul var elevene i Østenstad kirke. De som eventuelt ikke ville være med, kunne bli igjen på skolen og ha en hyggelig samling der. Elever og ansatte gikk ca. 2 km til kirken, de eldste foran med tente fakler i vintermørket, for å få være sammen om å oppleve høytiden. Ett år fikk rektor en telefonoppringning. Det var en trailersjåfør som pleide å kjøre på Røykenveien.  Han ville bare si: Fakkeltoget i vintermørket, med elevene fra Bondi skole var en førjulstradisjon han satte pris på!

Allerede tidlig på åttitallet ble et julespill med sangroller tatt i bruk, egentlig en liten julesang med gjetere, konger, Josef og Maria. En stund var det vanskelig å finne elever som ville påta seg oppgaven, inntil ordet audition (takket være TV-underholdning) gikk inn i elevenes vokabular og ble brukt som «lokkemat». Da var det plutselig 75 elever som meldte seg til de 8 sangrollene i julespillet. Og det ble en populær tradisjon å få opptre der. Gruppen ble etter hvert utvidet med «musikere» som spilte enkle stemmer på xylofon og rytme-instrumenter. En av lærerne sydde fine kapper til alle rollene. Det ble et vakkert uttrykk!

Juletradisjoner

Gammeldagse juletradisjoner var det viktig å ta vare på. Noen klassetrinn hadde nissefest, dekket langbord i korridoren og serverte julegrøt med mandel. Marsipangris til den heldige som fant mandelen!
SFO var veldig flinke til å ta tak i juletradisjoner og julemat og ha morsomme aktiviteter i førjulstiden.

Den siste skoledagen før jul, gikk alle elevene fordelt på tre grupper, rundt det store juletreet i gymsalen. Julesangene som hørte til, hadde elevene øvd godt på. Etter hvert ble det også gang rundt juletreet utendørs. Det viktigste elementet var fellesskap og samling om sang, dans og tradisjoner.
Så ønsket rektor alle en god jul, deretter bar det tilbake til klasserommet for å spise julegodteri og smake på medbrakt julebakst, og så var det juleferie!

Ut i naturen

Lærere med sterkt engasjement rettet mot å bruke naturen, ta vare på naturen og ha kunnskap om naturen, har alltid utpekt seg. I lys av Læreplanen M87 fikk naturen betydelig plass i skoledagen på Bondi skole.

Leirplassen

I mange år hadde skolen et samarbeid med en grunneier nede ved den gamle Foliefabrikken/ Kapselfabrikken ved Bondibrua. På et område ved Askerelva ble det bygget opp en «Leirplass» eller et «uteskoleområde». Her jobbet barna praktisk med å hugge ved, fyre bål, lage mat, bygge hytter, lage klopper, konstruere hinderløyper og gapahuk. De brukte hon-ved og tau til byggingen, og de registrerte naturens gang gjennom årstidene. Det var fokus på samarbeid, og det å ta vare på naturen og ikke minst miljøvern. Her var det læring gjennom erfaring, anvendt matematikk i praksis, bruk av verktøy og utvikling av godt håndlag.  Elevene elsket å være på Leirplassen. Plassen fikk også besøk av lærere fra andre skoler som ville se og lære om hvordan plassen var tenkt og utviklet. Det ble avholdt foreldremøter her, Lucia-tog og klassefrokoster, samt felles planleggingsmøter for personalet. SFO dro på tur hit etter undervisningstid. Leirplassen var et populært turmål i passe avstand fra skolen.

Leirplassen. Foto: Tove Dahl Solbu

Leirplassen. Foto: Tove Dahl Solbu

Høstturen

Vardåsen var et spennende område å utforske for Bondi-elevene.  Tidlig på høsten var hele skolen på utflukt dit. Det var en fin måte å starte et nytt skoleår på. Høstturen gav elevene rom for å bli kjent med flere elever enn dem i klassen sin og på trinnet. Elevene ble delt inn i blandete turgrupper, og de største elevene fikk trening som gruppeledere. Hele skolen gikk opp slalåmbakken i Vardåsen. Underveis på turen var det varierende oppgaver som skulle løses i fellesskap. Vurderingssans, naturkunnskap og kreative evner ble utfordret, og ikke minst evnen til å samarbeide. Til slutt samlet alle elevene seg og spiste matpakkene sine sammen.

Forsommerturen

«Spiradagen» i juni, var i mange år en viktig tradisjon. Livet i fjæra stod i fokus. Da rykket elevene ut med kanoer, padleårer, bøtter, vannkikkerter og oppslagsbøker knyttet til flora, fisk og fjære. Det ble padlet, vasset, lett etter skjell, fossiler (det er det ikke lov til lenger!) og sjeldne planter i området rundt Spirabukta. Ivrige ansatte lånte kanoer og redningsvester fra Ungdoms -og idrettsavdelingen i kommunen og fraktet dette ned i bukta. Denne turen var også lagt opp med aldersblandede grupper.

Barn i kano. Foto: Tove Dahl Solbu

Barn i kano. Foto: Tove Dahl Solbu

I perioder hadde alle klasser sin egen biotop. Det var et område eller et tre, et vann eller en pytt som de fulgte gjennom årstidene. Noen elever fulgte Vardetjern. Her målte de is-tykkelsen, noterte når isen la seg og når den ble borte, de observerte dyreliv og vegetasjon rundt tjernet.  På lavere klassetrinn var det mye å observere i nærmiljøet. Rumpetroll-dammen i skogen ved Tennishallen ble observert og utforsket. Av og til ble det klekket rumpetroll i baljer i klasserommet!

Ett år fikk elevene foreta et prøvefiske i Bondivann, i samarbeid med Asker Jeger- og Fiskerforening. Elevene skulle artsbestemme fisken i vannet. Da fangsten var vel i havn, hadde elevene en stor workshop i skolegården. Der kunne alle beskue all fisken i fellesskap, elevene kunne sløye den, drøfte og diskutere, noen fiskearter kunne tilberedes og spises. Etter sigende smakte gjeddekakene godt!

Vandring langs Askerelva

6.-7. trinn hadde i mange år som fast tradisjon at de gikk langs Askerelva fra utløpet i Semsvann, helt ned til der elva renner ut i fjorden ved Blakstadbukta. Fokus var både biologien med varmekjær løvskog og historien langs elva. Elevene fikk innføring i elvas betydning i lokalhistorien. Elva har vært en livsnerve gjennom bygda. Den har gitt grunnlag for demninger, vaskestamper og vanningsanlegg, industrien ved Kapselfabrikken, kornmølla ved Blakstad, teglverk ved Blakstadbukta og elektrisiteten til Blakstad sykehus. Da sykehuset var nytt, gav vannkraft fra elva elektrisitet til sykehuset. «Kraftverket» ligger rett ved Blakstad bussterminal, ned mot elva. Teglstensbygningen som fortsatt ligger der, ble brukt som speiderlokale til langt ut på 1980-tallet.

Kapselfabrikken øverst i Skytterveien ble etablert på grunn av vannfallet ved Bondibroa. Denne fabrikken var en periode Norges største leverandør av tuber til majones og tannpasta, samt metallkapsler til melkeflasker. Nå er det bedrifter som XL-bygg, Fargeland og KIWI som rår grunnen her.

Rester etter den store kornmølla på Blakstad står fremdeles. Det er mursteinsbygget til «Mølla-dekk» som ligger i svingen ved Slemmestadveien/Blakstad bussterminal. Det ligger også et lite, laftet møllehus ute i elva. Denne lille mølla ble gitt i gave fra Norges bondelag til Asker kommune, etter en landbruksutstilling i Oslo på 1960-tallet. Den symboliserer vannkraftens betydning for alle de små møllene som er blitt bygget langs små vassdrag i Norge gjennom tidene.

Idrett og friluftsliv

Bondi skole ligger nærmest midt i en «idrettspark». Skolen har lange tradisjoner for å delta på, og å arrangere, ulike idrettsarrangement i skoleregi. Gjennom alle år har elevene selvsagt deltatt i Nesøya-stafetten (løping) og Jansløkka-stafetten (på ski). På 80-tallet deltok skolen jevnlig i Nordens største skolestevne, «Nordisk skolejogg for Afrika», arrangert av Redd Barna. I mange år arrangerte Bondi skole og Asker svømmeklubb i samarbeid, skolemesterskap i svømming for Asker-skolene. Bondi skole har fortsatt store pokaler som viser seire gjennom mange år. Våre elever var nesten uslåelige i svømming. Skolen fikk bruke svømmehallen på formiddagene når det var ledig kapasitet i hallen. Dette førte til at de eldste elevene kunne ha svømming på timeplanen omtrent hver 3. uke gjennom hele året!  Etter hvert ble dette svømmemesterskapet mer og mer preget av medlemmene i svømmeklubben, og mesterskapet gikk ut som skolemesterskap. Den nye Risenga svømmehall drives mer kommersielt og har betalende badegjester hele dagen. Da blir det ikke plass til elever fra Bondi skole som skal ha «svømme-gym».

Barn på bassengkanten. Foto: Tove Dahl Solbu

Barn på bassengkanten. Foto: Tove Dahl Solbu

På 1990-tallet startet Bondi skole et samarbeid med Asker skøyteklubb. Skolen ble medarrangør av skøytemesterskapet for Askerskolene, på den kunstfrosne skøytebanen på Risenga. 7. trinn var tidtakere og medhjelpere. Her var det mange fine læringsoppgaver. Et stort antall elever fra de fleste skolene i Asker stilte til start i individuelle øvelser og stafetter på ulike trinn. Dette ble et populært arrangement, spesielt i snøløse vintre på 2000-tallet.

Gjennom årene har skolen også samarbeidet med Frisk Asker hockey i Askerhallen og  med Asker kunstløpklubb. Dette samarbeidet har vært mer sporadisk og har hatt ulik karakter; men det har alltid vært positivt for barna og idrettsgleden i nærmiljøet. Samarbeidet har gitt mange elever inspirasjon til gode fritidsaktiviteter. SFO har i alle år hatt et godt samarbeid med idrettslagene rundt skolen. Barna har hatt tilbud om ulike typer sportslige aktiviteter i SFO-tiden.

Da Asker videregående skole fikk en linje med idrettsfag på sin timeplan, opprettet SFO en samarbeidsavtale med skolen. Elever fra den videregående skolen kom og var aktivitetsledere og instruktører for trening og lek i gymsalen hos oss. Populært tiltak både for ungdommene og for barna i SFO.

Hver vår har skolen arrangert en friidrettsdag for de eldste elevene, på Føyka stadion i Asker, med løp, ballkast, høyde og lengde. Det ble litt mere «seriøst» og fint med friidrett på et ordentlig friidrettsstadion! «Føyka-dagen» i juni, var noe elevene så fram til og gledet seg til. De som ville, kunne også ta Idrettsmerket.
Elevene i småskolen hadde sine idrettsaktiviteter i skolegården.

Selvsagt ble det arrangert sykle-prøve for elevene på 4.trinn hver vår. De fleste barna er flinke til å sykle, men det å lære seg trafikkregler og det å opptre som trafikanter, er en stor og tidkrevende jobb i samarbeid med hjemmet. Det er viktig å sørge for at elevene lærer seg å ferdes trygt i trafikken. Å sykle er en fin måte for elever og lærere å kunne ferdes rundt i Asker på.
Fra Bondi skole kan man nå «hele Asker» på sykkel, fra skogkanten til vannkanten!

Kontakt med nærmiljøet

Skolen har alltid vendt seg utover mot nærmiljøet. Nærmeste nabo, Bondi sykehjem og senere Risenga bo- og behandlingssenter, har jevnlig fått besøk av elever med blomster, syltetøy og underholdning til beboerne. Barna har sunget og lest og samtalt med de eldre naboene. I desember har elevene besøkt sykehjemmet med Luciaprosesjon og Lussekatter. 16.mai har skolens «øve-tog» før 17.maitoget, gått til sykehjemmet med korps, flagg og jublende nasjonalsanger. Noen år har sågar elevrådsformannen vært innom sykehjemmet selveste 17.mai og holdt dagens hovedtale spesielt for de eldre, etter at de først har holdt talen i skolegården for foresatte og medelever.

I mange år hadde skolen tradisjon for å invitere beboere fra Bondi sykehjem på besøk til skolen. Der fikk de se elever som opptrådte med sang, dans og skuespill, mens de ble servert kaffe og noe å bite i. Elevene hadde rollen som vertskap. De dekket pene bord med blomster og lys, bakte alle kakene, kokte kaffe, tok seg av serveringen og konverserte gjestene som først måtte hentes på sykehjemmet, mange i rullestoler og med rullatorer. Dette gav gode opplevelser for gamle og unge.

Lions Club avdeling Blakstad har i årevis arrangert tegnekonkurranser for elevene på 7.trinn.
FRED har vært hovedtema for konkurransen. Vinnertegningene fra de forskjellige skolene har vært stilt ut i Kulturhuset. Askers ordfører har høytidelig åpnet kunstutstillingen, og den kommunale vinnertegningen ble sendt videre til Norgesfinale.  Konkurransen har vært verdensomspennende.

Asker kommune har også invitert elevene til å tegne omslag til Asker kommunes 17.mai-program. Elevene på Bondi skole har vært ivrige bidragsytere her. Dette har vært en fin konkurranse å delta i for de tegneglade.

I 1991 registrerte elevene på 4. trinn at det var så få voksne som kunne synge kongesangen 17.mai. De tok kontakt med ordføreren og foreslo at teksten burde trykkes opp bak på det offisielle 17.mai-programmet. Denne oppfordringen ble tatt til følge, nå står teksten der hvert år!

Av og til har klasser deltatt i ulike kunnskapskonkurranser i riksdekkende media som NRK.  Våre elever kom til finalen i «5-på» i 1996. Elevene fra Bondi vant ikke, men alle var stolte av dem!

Skolen har ønsket å åpne seg mot omverdenen på ulike felt. En klasse fulgte Børge Ousland tett i hans ferd over Sydpolen i 1997. Klassen brevvekslet lenge med han og de fikk møte han på Fornebu, da han kom tilbake fra turen. Elevene ble invitert til pressekonferansen på Fram-museet etterpå, og de ble intervjuet av aviser og NRK.  Det var stas!

NysgjerrigPer

Gjennom flere år har skolen deltatt i NysgjerrigPer-prosjektet – prosjektet som stimulerte til nysgjerrighet og forskningslyst. Elevene fra Bondi stilte spørsmål som: «Hva liker planter å drikke?»  «Hvilket pålegg mugner først?» De samarbeidet med forskningsmiljøer som Landbrukshøgskolen og Mattilsynet. Forskningsarbeid er spennende, det skaper stor aktivitet.  Bondi skole kom høyt opp i den landsdekkende konkurransen, med premier og hederlig omtale.

Barn hjelper barn

I over 20 år har SFO og skolen støttet et barnehage/SFO- tilbud for barn i India. Nova Yoti heter prosjektet som er lokalisert i Kolkata. Elevene har arrangert markeder og hatt utlodning. De har solgt brukte leker, samlet inn klær og produsert varer for salg. Dette gir et viktig signal om at barn kan være med å hjelpe barn. Særlig var Høstmarkedet et vesentlig prosjekt i SFO. Barna laget produkter som de solgte. Igjen ble kreativitet og kvalitet to viktige stikkord i arbeidet. Foreldre og naboer ble invitert inn som kunder. Skolens logoped var selve ildsjelen i India-prosjektet. Hun reiste dit ofte og hadde med seg tilbake «ferske rapporter» med bilder og fortellinger om hva pengene «våre» var blitt brukt til. Dette gav en viktig nærhet til arbeidet. Når hun viste bilder av blide indiske barn som viste plakater med «Thank you Bondi school», følte våre barn at resultatet av arbeidet deres var nådd fram.

På FN-dagen, 24.oktober, var det vanlig å ha stort lotteri hvor pengene gikk til å hjelpe barn i andre land, og underholdning og temaer dreide seg om å få kjennskap til hvordan barn hadde det andre steder i verden.

Barnehagene i skolens nærområde har også blitt ivaretatt. De eldste elevene har invitert til høytlesningsstunder for de små i barnehagen, og de små har også blitt invitert til enkelte av skolens forestillinger.

Skoleavis

Bondi skole har hatt flere skoleaviser gjennom tidene.
B-magasinet var i mange år ledelsens informasjonsavis til hjemmene. Her fikk elevene levere inn bidrag i form av dikt, tegninger og fortellinger.
BG ( Bondis Gang) var i sin helhet en avis laget av elever  og delt ut gratis til alle.

Her ble arbeidet i redaksjonen en positiv friminutt- aktivitet for elever som kanskje likte litt rolig arbeid inne bedre, enn mye uro og fysisk aktivitet ute. Redaksjonen fikk bruke datarommet i noen storefri i løpet av uken til redaksjonelt arbeid. Alle elever kunne sende inn stoff til redaksjonen. Hvis noen ønsket å bli med i redaksjonen, så måtte de skrive en begrunnet søknad, der de beskrev hva de ønsket å bidra med.
Etter hvert er all informasjon fra skolen til foresatte blitt digital.

FAU – Foreldrenes arbeidsutvalg

Gjennom årene har Bondi skole vært preget av en spesielt støttende holdning i foreldregruppen. Foresatte har ønsket å bidra til å gjøre skolen til «et godt sted å være og et godt sted å lære» for elevene. De har ønsket å være reelle samarbeidspartnere med lærerne og skolens ledelse. Samarbeidet i FAU og Brukerråd har vært preget av gjensidig respekt. Foresatte har delt av sine kunnskaper og talenter både kunstnerisk og organisatorisk; de har holdt dugnader, overtatt undervisning og deltatt i mye praktisk arbeid. FAU og Samarbeidsutvalget har også vært et viktig korrektiv til skolens drift.

Da skolen ønsket seg et nytt sceneteppe, gikk foresatte i gang med å produsere en CD. Alle klassene fikk tildelt en julesang som de skulle øve på. Noen entusiastiske, og musikk-kyndige foreldre tok ansvar for innspilling, opptak og ledsagende musikk. Et kjempearbeid!  CD-en ble produsert i 700 eksemplarer. Og det kom penger i kassa!

Både Budstikka (2.des.1998) og Aftenposten (3.des.1998) hadde reportasje om saken.

CD-cover. Foto: Tove Lund Nilssen

CD-cover. Foto: Tove Lund Nilssen

 

FAU spilte en vesentlig rolle i arbeidet mot politikere, et arbeid som førte til det endelige vedtaket om bygging av ny skole. Dette arbeidet var en lang prosess der foreldrene ikke gav seg! De stod sammen og var konstruktive. FAU deltok også aktivt som foreldrevakter på bussholdeplassen, når elevene skulle transporteres til Drengsrud i byggeperioden. Årene med bygging, ble en virkelig manifestasjon og et eksempel på støtte og samhold mellom foresatte, elever og skole!

Skolefane

I 1970 fikk Bondi skole egen fane. Motivet var en stor gyllen sol, med 4 stiliserte barnefigurer som holdt hverandre i hendene.  Ideen kom fra Eva Wahl Sandnes. Etter mange års flittig bruk, gikk skolefanen i stykker (ble utslitt). Da gikk FAU i spissen for å gi skolen en ny fane. Den nye fanen ble en kopi av den gamle og var ferdig til 17.mai 2005. Skolefanen har et godt, samlende symbol som har fulgt Bondi skole i over 50 år!

Skolefanen. Foto: Skolens arkiv

Skolefanen. Foto: Skolens arkiv

Grønnsak-åker

Foreldrene har støttet skolen gjennom råd og utvalg, men også som enkeltpersoner.

Et klassetrinn dyrket et år grønnsaker på en parsell under Nordre Bondi gård. Da sommerferien kom, påtok en foresatt seg å vanne og luke grønnsakhagen gjennom hele sommeren.
Purre, løk og kål vokste seg store og fine, slik at det ble avling til alle når høsten kom!

Konserter og dukketeater

Foreldre som har vært profesjonelle utøvende kunstnere, har tilbudt barna i skole og SFO-tid konserter og forestillinger av høy kvalitet. Noen har «prøvd ut repertoaret sitt» med våre elever før de skulle ut på turne! Barna har fått uttale seg.  En fin oppgave, en opplevelse av å bli tatt på alvor og bety noe.

Kyllinger og hønsehus

Da skolen driftet midlertidig under ganske kummerlige og improviserte kår på Drengsrud (2007-2011) ønsket et klassetrinn å klekke ut kyllinger. Dette var en del av temaet «livet på gården» på 2.trinn. Det startet med en rugekasse og en varmelampe og noen egg. Foresatte støttet elevene gjennom å mate kyllinger og høner på dugnad i helger og ferier. Elevene ønsket seg et hønsehus. De kontaktet en bonde i Asker, en med kunnskaper om hønsehold. Hønsehuset ble tegnet, og fedrene ville skaffe materialer til å bygge. De tok kontakt med entreprenøren på byggeplassen på Bondi, Tronrud bygg. Ikke bare fikk vi materialer, men han satte lærlingen sin i sving med å bygge hønsehuset. Så fikk de hønsehuset på plass på Drengsrud på en liten gressbakke bak skolen. Gjennom et helt år hadde klassen høner. Hønene fikk mange egg. De ble til eggerøre og omeletter, og det ble etterhvert klekket nye kyllinger fram, til påske. Hønsehuset ble med tilbake til den nye skolen på Bondi.  Men i Eddasvei lå det ikke like godt til rette for høner og hanegal. Dette er et boligområde, så hønsehuset har midlertidig fått status som redskapsbod.

Skolekorps

Skolen fikk sitt eget korps allerede i 1973. Medlemmene hadde særpregede uniformer som skilte seg ut i mengden, røde, stripete busseruller, blå bukser og blå skyggeluer (Trysil-luer). Musikantene likte uniformene godt, de var lette og uformelle. Etter en svært populær periode ble det etter hvert problemer med rekrutteringen til korpset, noe som forøvrig gjaldt over hele landet.  På slutten av 80-tallet ble Bondi skolekorps slått sammen med Vettre skolekorps, under navnet Bondi-Vettre skolekorps. De fikk nye uniformer i rødt og blått med gulldekor, skikkelige uniformer. Korpset drives i hovedsak av engasjerte foreldre og etter hvert i samarbeid med Asker Kulturskole. Korpset er en viktig aktør i skolens 17.mai-arrangement i samarbeide med FAU. Korps er en fantastisk aktivitet der barn virkelig samarbeider på tvers av kjønn og alder! Bondi skole er stolte av å ha et skolekorps. I 2018 fikk korpset igjen nye og tidsriktige uniformer! Denne gangen nedtonet i elegant grått! Antallet musikanter i korpset er igjen stigende. Nå har de både Juniorkorps og Aspirantkorps i tillegg til hovedkorpset!

Trivsel og sosialkompetanse

Regnbuekosten

Da skolen var på sitt aller fulleste, var det vanskelig å få elevene til å holde orden i egne hyller som de disponerte i klasserommet. Det ble forventet innesko, og at ekstra klesskift hang på knaggene på gangen, kort sagt det ble fort mye rot og litt for mye masing. Da kom rektor på ideen å lansere «Regnbuekosten». Hver klasse kunne samle poeng ved å holde orden i sitt «område» inne i klasserommet, og ute på gangen. Ledelsen tok en kontroll etter et avtalt skjema når skoledagen var slutt. Ved ukeslutt ble det hengt opp en regnbuekost i de klasserommene som var prikkfrie. Ved halvårets slutt vanket det premie for velfortjent orden. Det ble delt ut kr 500 til de klassene som hadde vunnet Regnbuekosten flest ganger. Pengene kunne brukes til et trivselstiltak i klassen etter eget valg. Noen kjøpte CD-er med yndlingsmusikk, andre kjøpte potteplanter, koseputer, plakater eller pizza! Et fint tiltak som motiverte alle til å holde orden.

Regnbuekosten. Foto: Tove Dahl Solbu

Regnbuekosten. Foto: Tove Dahl Solbu

Trivselsledere

Skolen har i alle år vært opptatt av å utvikle elevenes evne til å fungere godt sammen og ta vare på hverandre. Hvordan hver enkelt har det i skolehverdagen har mye å si for trivselen, noe som igjen gir grobunn for god læring. (Se skolens motto.)

Trivsel ute i skolegården er kanskje noe av det viktigste for at en elev skal trives på skolen. Gjennom tidene har det blitt satt i verk en rekke tiltak for å skape trivsel i skolegården og dempe konflikter.

Da tilbudet om «Trivselsledere» dukket opp, var skolen rask til å melde seg på. Det ble kjøpt inn massevis av leker: baller, hoppetau, kjegler, rockeringer, erteposer, sendeplater, merkevester, og det ble utdannet trivselsledere. Dette var elever som fikk gå på kurs og lære seg nye spill og leker, samt å organisere lek og gi instruksjon og veiledning. Oppgaven deres var å tilby medelevene en organisert lek i storefri til alle som hadde lyst til å være med. Det betydde at ingen behøvde å føle at de ikke hadde noe å gjøre, eller ikke hadde noen å være sammen med.
Trivselslederne tok på seg ansvaret å være gode rollemodeller i skolegården og igangsette positiv aktivitet.

I tillegg til alt som har vært nevnt av trivselstiltak og sosial læring, har skolen også bevisst satt av tid og arbeidet med programmer mot mobbing. Professorene Dan Olweus og Terje Ogden var seriøse pedagoger å hente god lærdom fra. Terje Ogden gjorde en stor forskningsundersøkelse i Askerskolen tidlig på 90-tallet. Han undersøkte hvor kompetente 3.klassinger opplevde seg. Resultatene herfra ble en vesentlig del av grunnlaget for hans videre Atferdsforskning.

Skolen har også samarbeidet med Lions Club rundt programmet: «Det er mitt valg». Dette programmet hjalp elevene med å sette fokus på at det er de som gjør valg selv. Det handler hele tiden om å ta gode valg og riktige valg, både i forhold til seg selv og andre.

PALS-prosjektet

Ny skole – nye muligheter. Da skolen startet opp igjen i nye lokaler 2011, fikk vi en flott mulighet til å definere oss «på nytt». Alle elever og ansatte involverte seg i å bygge et trygt læringsmiljø gjennom dette arbeidet.

Da den nye skolen stod ferdig, gledet alle seg til å flytte «tilbake til Bondi skole». Men dette var jo en ny skole, en helt annen skole enn den vi hadde flyttet fra! Dermed måtte vi definere oss på nytt. Hva var viktig?
Skolen var ny, ren og vakker. Alle elever og ansatte var fulle av positiv energi. Dette ønsket vi å ta vare på.

Sentralt i Asker kommune fikk vi tilbud om å gå inn i PALS-prosjektet som hadde som mål å fremme: Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling. PALS var et læringsprogram som gav oss mulighet til å arbeide systematisk med atferd og positiv samhandling. SFO var en naturlig del av dette. De valgte en PALS-kontakt som deltok i skolens prosjektgruppe.

Vi satte nye, tydelige standarder for hvordan vi ville ha det på Bondi skole. Alle elever skulle stille opp ute i skolegården. Det skulle ikke være slik at de elevene som kom først inn satte sin egen standard for hvordan de andre barna ble møtt. Vi skulle ha en felles skolestandard. Det ble malt opp merker på asfalten hvor de ulike trinnene skulle stille opp. Barna skulle møtes av voksne i garderobene. Elevene fikk en fast plass i oppstillingen. Vi kalte det «Brannrekke», og den skulle alltid gjelde ved oppstilling ute og inne. «Brannrekka» ble brukt når elevene f.eks. skulle gå fra klasserom til bibliotek, formingsavdelinger eller til en samling i gymsalen. Dette ble trygt og effektivt.

Elever og ansatte, barn og voksne, utarbeidet inneregler i fellesskap. Vi formulerte oss positivt og sa tydelig hva som skulle kjennetegne oss. Før hadde vi sagt: «Det er ikke lov til å løpe i gangen» Nå sa vi: «Alle går rolig inne i gangen, vi holder munnen igjen, vi går på høyre side i trappene», osv.» Så lot vi barna øve seg på den standarden vi ønsket. Nå var alle enige, og det ble lettere å gjøre det riktige. De voksne ga ros til den som gjorde det rett, ikke kjeft til den som glemte seg! «Så fint at du går så rolig i gangen! Så bra du har satt skoene dine på hylla, Morten!» førte til at Mia og Markus gikk roligere og rettet kanskje litt på sine sko i garderoben også, før de gikk inn.  «Tommel opp» ble mye brukt som positiv anerkjennelse av både barn og voksne.
Vi øvde på reglene gjennom rollespill, slik at både barn og voksne kunne se og erfare hva det var vi mente!

Elevene må ha et medansvar. Det ble også utarbeidet et skjema for orden i klasserommet. Dette skulle Ordenshjelperne gå gjennom hver fredag og krysse av: Pultene står sånn som klassekartet viser. Søppelet er tømt. Bøker står ordentlig i hyllene. Alle klær henger på knaggene osv., totalt 10 punkter. Så skulle Ordenshjelperne skrive under på skjemaet og gå innom rektor sitt kontor og levere det. Her ble det en kort og hyggelig prat om hvordan de opplevde orden i sitt klasserom. Hva som gikk greit og hva som var utfordringer. To ganger pr. år ble det delt ut en miljøpris på kr 500 til den klassen/ det trinnet som holdt best orden. Elevene holdt orden og trivdes med en kort prat med rektor.

For å samle elevene innførte vi et klappe-signal. En voksen som vil ha oppmerksomhet/ro klapper et signal. De barna som hører det, klapper tilbake. Dette ble en fantastisk forsterkning, og alle hørte etter! Dette var effektivt i klasserommet, men i andre sammenhenger også. Ett eksempel var en uanmeldt brannøvelse fra Asker brannvesen. Brannalarmen går! 400 barn er raskt ute i skolegården og står på avtalt plass. Rektor har ikke rukket å ta med en ropert. Hun klapper signalet, ca. 200 barn klapper tilbake, og 400 barn blir helt stille! Rektor kan gi beskjed om at alle hadde gjennomført en fin rømningsøvelse og at de kan gå rolig tilbake til klasserommene sine. Brannmennene stod bare og måpte. De hadde ikke sett noe liknende!

Vi opplevde at disse enkle grepene gav barn og voksne trygghet. Alle visste hva alle mente, ingen behøvde å lure på hva orden på Bondi skole betydde. Ingen voksne heller kunne lage sin egen standard. Trygghet og forutsigbarhet hos alle gir glade barn!

BROA – Verdier og kjennetegn

I 2011 utarbeidet Bondi skole BROA. Det var en forkortelse for skolens kjerneverdier/kjennetegn og stod for Bondi: Respekt, Omsorg og Ansvar. Disse verdiene ville vi at alle ansatte og alle barn skulle møte hverandre med. Det ble arbeidet mye med å definere og konkretisere hva vi skulle se og høre når verdiene ble etterlevd i skolehverdagen. Ofte stilte vi oss spørsmålet: Var dette respektfullt? Er dette å vise ansvar?
Både voksne og elever lærte mye av denne refleksjonen.

Fadderordning

For å skape trivsel og trygghet for 1.klassingene, ble hver enkelt førsteklassing tildelt en fadder ved skolestart. Denne ordningen har skolen hatt i mange, mange år.

Til å begynne med var det de største elevene som fikk fadderoppdraget, men etter hvert ble det konkludert med at aldersforskjellen ble for stor, elever som var litt nærmere i alder kunne beskytte og trøste, men også være fine lekekamerater. Elevene på 5.trinn var både store og lekne på samme tid. De er gode faddere.

 Velkomstklasse

I 2014 ble det bestemt at Bondi skole skulle huse en såkalt «velkomstklasse» – en klasse for barn som kom til Askerskolen, men ikke hadde norsk som morsmål og som kanskje hadde lite eller ingen skolegang fra sitt hjemland. Tidligere var det Hagaløkka skole som hadde dette oppdraget i Asker kommune.

Bondi nye skole hadde arealer som kunne omdisponeres til dette formålet, og det ble tilsatt en ny prosjektleder/mellomleder i lederteamet. Skolen skulle huse elevene fra 1. til 3.trinn, mens 4. til 7.trinn fortsatt skulle holde til på Hagaløkka skole. Organiseringen og innholdet i dette prosjektet kom i hovedsak fra Staten. Bondi skole fikk ytterligere variasjon og mangfold i elevflokken sin og tok igjen et steg i en ny utvikling. Antallet elever på skolen steg til 460 i 2019.

2018 – Jubileumsår!

Det er femti år siden Bondi skole i 1968 stod klar for å ta imot barn fra nybyggerstrøkene i nærområdet. Femti år som har skapt historie og tradisjoner, erfaring og lærdom for veldig mange barn.

Så derfor: 27. september 2018 inviterte Bondi skole til stor bursdagsfest for elevene, foreldrene og alle pensjonistene som gjennom årene har vært skolens personale. Skolens uteområde var pyntet med ballonger og girlandere, fargerikt og flott. Det var montert en stor utescene der absolutt alle skolens, over 460 elever, i tur og orden var med og opptrådte i et presist og flott gjennomført sangprogram. Festforestillingen ble høytidelig åpnet av ordfører Lene Conradi som overrakte skolen en jubileumsgave fra Asker kommune. Rektor, iført flosshatt, holdt tale for dagen, og så fikk et begeistret og fulltallig publikum overvære elevenes jubileumsprogram. Det eneste som ikke var på topp, var været – det pøsregnet!

Men– forarbeid og program var så gjennomtenkt og godt innarbeidet at alt ble topp likevel.
Etter forestillingen vanket det marsipan-bursdagskake til alle, servert innendørs.

Gratulerer med 50 år, og lykke til med skolens videre historie!

Fra 50-årsfeiringen i skolegården. Foto: Skolens arkiv

Fra 50-årsfeiringen i skolegården. Foto: Skolens arkiv

Rektorer ved Bondi skole gjennom 50 år:

Jostein Sie: 1968-1974

Dag Tveter: 1974-1980

Inga Fetveit: 1980-1990

Tone Skodvin Sinding: 1990­-1995

Jan Eggen: 1995-1999

Tove Lund Nilsen: 1999-2015

Henrik Fridorf: 2015 – dd

Skolens nettside

Teksten er skrevet av Tove Lund Nilsen og Tove Dahl Solbu.
Øvrige bidragsytere er Åse Mikkelsen og Jostein Rustad.

Stikkord: Bondi skole, skolehistorie
Topp
Translate »