Ned til hundene (2009)

Helle Helle

Noen bøker begynner slik at leseren fanges inn umiddelbart. Helle Helles nye bok starter med setningene "Jeg leter etter et bra sted å gråte. Et sånt sted er det ikke så lett å finne i det hele tatt. Jeg har kjørt rundt i buss i flere timer, nå sitter jeg på en vaklevoren benk helt ute ved kysten."

Undertittel

Et ungt par kommer forbi og forteller at bussen er innstilt på grunn av storm. De ber henne bli med hjem til seg. Hos disse fremmede blir hun tatt imot med varme og omsorg og hun blir der de neste dagene og blir en del av deres hverdagslige gjøremål. Harmonien og hjertevarmen skildres enkelt og liketil: varmen fra peisen, dynen hun får i sofahjørnet og måltidene de serverer henne. Et fast gjøremål hver dag er å mate hundene til parets onkel.

Bakgrunnen for at kvinnen, Bente, har forlatt sitt gamle liv avdekkes gradvis. Vi forstår at hun har en mann et sted og at hun selv er forfatter, men at det er lenge siden hun har skrevet. En aner en dyp fortvilelse i livet hennes.

Ytre sett er det lite handling i boken. På overflaten er det en enkel historie om en kvinne som blir tatt vare på noen dager av fremmede på grunn av ytre omstendigheter. Under er det en historie om omsorg og medmenneskelighet med en litt åpen slutt. Tittelen «Ned til hundene» har dobbeltbunn. Språket er særlig betagende. Det er korte og naturlige setninger, enkle ord. Det er utrolig at så mye kan formidles på en så enkel måte!

Boken er nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2009.


Anbefalt av Elisabeth Gran | 30.03.2009


Topp
Translate »