Bungalow (2016)

Inghill Johansen

For en glede! Jeg har akkurat lest “Bungalow”, den siste boken til Inghill Johansen. Det er ikke det at fortellingene er uten sorg eller tunge tanker, men det er en glede å kunne gå inn et slikt univers, slik hun formidler det.

Undertittel

Boken består av beretninger og observasjoner av prosaiske hendelser, men også hendelser som endrer selve livet, som død og tap. Sentralt er huset moren bodde i. Det begynner å forfalle etter at hun dør. Det som fascinerer mest er hvordan så enkle ord kan settes sammen til noe så stort som griper så sterkt, – i hvert fall grep boken meg.

Jeg tror et sitat fra boken formidler bedre enn dette kan forklares:

«Når noen spør hvordan det går, svarer jeg takk, det går bra. Jeg svarer ikke at jeg aller mest føler meg som et tre. Du vet, et sånt som har blitt stående for tett inntil et annet for lenge. Et sånt der greinene på den ene siden ikke har fått utvikle seg i det hele tatt. Et sånt en nesten ikke vet eksisterer før det blir stående alene, og man tenker å, så fint, nå får det lys, luft. Så godt for det treet».

Les boken, men les den sakte!


Anbefalt av Elisabeth Gran | 14.03.2016


Topp
Translate »