“Det glade hjørnet”

Publisert 26. januar 2017

Dagens ungdommer samtaler stort sett via mobiltelefoner, og i radio og fjernsyn finner vi samtaleprogrammer under begrepet talkshow. Begge deler fortoner seg vanskelig å ta del i for den eldre generasjon.

“Det glade hjørnet” anno 1937

Det kan derfor være litt morsomt å gå tilbake i tid og overvære en kveldsstund blant ungdommer og litt eldre i Asker sentrum i 30-åra.

Forretningene stengte ved 19-tiden og kremmerne ruslet hver til sitt. Hovd`n (Albert Hovde) som sistemann, da han foruten kolonialen også hadde Asker Bygg med en større stab av folk i sin tjeneste.  Serveringsstedene Tesalongen og hotellet stengte forholdsvis tidlig, og stillheten senket seg over sentrum.  Det eneste som lyste opp var Aslaksens kiosk med ”Mor Aase” bak disken og Aronsens pølsevogn med påmontert fjøslykt.  Aronsen ble populært kalt ”Lyktemannen”.

Da var tiden kommet for kveldens talkshow på hjørnet ved bensinstasjonen til Roar Hellum.  Hit kom karene ruslende for å berette om sine sorger og gleder etter en lang og strevsom arbeidsdag.  Man brukte uttrykket ”kåsering” på disse samtaler. I den eldre gruppen finner vi Karl G. (Kalle).  Han var den overlegne verdensmann som hadde greie på alt.  Han likte ikke biler og gikk alltid midt i veien med sin sykkel eller sparkstøtting.  Med en litt triumferende mine kom han en kveld med en sensasjonell opplysning som lød som følger: ”Nu er Hovd`n ferdig”.  Det kom da frem i den etterfølgende samtale at han hadde sagt opp som visegutt hos Albert Hovde samme kvelden.

En annen av Hovdes ansatte var sjåfør Martin H. Han stammet litt og begynte alle setninger med altså, eller ”asjå” som han uttalte ordet.  Han var ikke helt fri for å være langfingret.  Han fortalte at Hovde en dag hadde sagt til ham: ”Hadde jeg hatt pengene for alle de ølflaskene du har stjålet fra meg, hadde jeg vært en rik mann”.  Ja, hva svarte du på det, spurte gutta.  ”Jeg hadde asjå faktisk klart meg bra bare på panten på tomflaskene”.

En fast kar i hjørnegjengen var Konrad S. Han var ekspeditør i Asker Bygg og hadde alltid historier fra det daglige livet bak disken. En dag kom en dame som skulle ha en krukke. Hun syntes denne var noe dyr og lurte på om en ikke kunne slå av litt. Dessverre, sier Konrad, her blir det nok vanskelig å slå av noe, det må da i tilfelle bli hanken. Det ble til at damen betalte full pris.

En kveld kom en av den yngre garde meget nedfor og lei seg. Han var såpegutt hos barbermester Theige og hadde fått sparken samme kveld.  Bakgrunnen var at det var kommet en herre som skulle barberes. Mannen var helt skallet og gutten hadde da såpet inn hele hode, hvilket ikke falt heldig ut hos den strenge mester. Han forsøkte å unnskylde seg med at han ikke så hvor ansiktet sluttet, men det hjalp ikke.  En av gutta trøstet ham med at barbermesteren også hadde lidd samme skjebne. Han hadde nemlig like forut fått sparken som oppmann for old boys fotballaget i skiklubben, da han ikke fikk noe sveis på laget.

Borte fra Askerbrua kommer en lun og  sindig kar, populært kalt ”Brua Larsen”.  Han forteller at han har vært hos lege samme dag, og er meget imponert hvor langt legevitenskapen var kommet.  Han hadde fått noe utslett på brystet som legen hadde undersøkt grundig.  Etter å ha studert sin legebok om pasientens tilfelle, spør han: ”Si meg, har De hatt dette før?”. Ja, Larsen kunne bekrefte at så var tilfelle.  Da sier legen: ”Da kan jeg fortelle Dem at De har fått igjen det samme”.

Vel, slik kunne samtalene fortsette langt utover kvelden, om likt og ulikt. En annen ting som kunne utløse visse diskusjoner, var når en ung og vakker dame passerte over hjørnet etterfulgt av sterke plystretoner.  Det ble da karaktergivning etter samme skala som for skihopp.  Dette var da lenge før Bokløvstilen slo igjennom. Ellers var det for ukjente vanskelig å få noe særlig fornuftige opplysninger fra denne gjengen.

Det kom en kveld en mann fra toget som spurte hvor langt det var å gå til Borgen.  ”Ja, du går langt på en halvtime”, var det en som svarte.  Da kom det fra en annen: ”Du går lenger på tre kvarter”, hvoretter tredjemann brøt inn med: ”Men da kommer han jo forbi dit han skal”.  Mannen stakkar ristet på hodet og ruslet oppover mot Borgen.

De få kronene gutta hadde til privat bruk ble benyttet ved pølsevogna til Aronsen eller i kiosken hos Åse, som alltid var snill og hyggelig mot den faste gjengen.  Hun ble dessverre vonbroten en kveld da en av gutta forlangte pornobladet Cocktail, et blad hun hadde under disken.  Hun tilga aldri vedkommende hans valg av litteratur.

Vel, dette var et lite glimt av hjørnegjengen i Asker sentrum fra 30-åra som hadde det trivelig, uten å være bråkete eller voldelige.
Skrevet av Alf «Bassen» Andersen. Trykket i Budstikka 26.11.1999

Translate »