17. mai i Asker i 30-årene

Publisert 23. august 2017

Med 50.000 innbyggere er rammen for en samlet feiring av nasjonaldagen i Asker for lengst sprengt. Feiringen foregår i dag som kjent rundt om på de forskjellige skoler etter turen rundt Skaugum.

I spissen for 17. maitoget ser vi trolig politikonstabel Garder, deretter 17. maikomiteen med bl. a. lærer Erik Snersrud i studenterlue. Bildet er tatt der veien svinger opp til Asker kirke, i krysset ved veien inn til Askergårdene. I bakgrunnen Gamle Drammensvei. I husklyngen midt på bildet sees bl.a. Snersruds og Wøiens hus.

For den eldre generasjon går tankene uvilkårlig tilbake til årene før krigen, hvor alle fikk plass borte på Risenga.  Asker hadde i disse årene syv folkeskoler og et innbyggertall på ca. 10.000, og helt inntil krigen kom var faktisk alle samlet på Risenga.

Barnetoget ble samlet på ”Middelskoletomten”, en tomt kommunen hadde kjøpt av Fusdal gård først i 20- årene.  Asker videregående skole ligger på denne tomten i dag, bygget først i 1950- årene.  Toget gikk så opp til kirken, hvilket vil si over Hanevoldbrua ved jernbanen og videre Drammensveien, nå Knud Askers vei.  Etter en kort andakt ved Asker kirke gikk så toget samme vei tilbake og videre til Risenga.  Et fint innslag i toget var ungene fra Tilla Valstads Friluftskole med sine spesielle uniformer.

Risenga stammer opprinnelig fra eiendommen Leikvold, hvilket kan jamføres med lek på vollen.  Her var det fra gammelt av veddekamper i våpenbruk og legemsøvelser, også hingstekamper skal ha forekommet, ifølge Askerboka.  Senere har sletta gått over til Nedre Bleiker gård som havnehage, under navnet Risenga.

Området som ble kjøpt av Asker kommune i 1935, har gjennom årene vært benyttet til mange forskjellige aktiviteter.  Her har foreningene Asker Idrettsforening, AIF Kvikk og Frisk drevet sin idrettslige virksomhet.  Sistnevnte hadde blant annet sitt marked her med dans, hele sommeren i mange år.

Men det var altså 17. mai som var den store dagen.  Her var familiene samlet med sine pledd og nistekurver og de koste seg på den fine gressvollen.  For  ungene var det full kamp mellom skolene i sekkeløp, eggeløp og løp på stylter.  Foreldrene var nok ikke like begeistret  for denne virksomheten da det gikk hardt ut over ungenes fine 17. mai klær.  På konkurranseområdet var det bare jord og sand og et fall var ikke av det beste.  Potetsekkene hadde vel heller ikke gått gjennom vaskemaskinen før bruk.  Ellers var det både dame- og herreturn, mannskorsang, korpsmusikk og ikke minst tale for dagen.  Asker hadde i disse årene mange kjente kunstnere som aktive utøvere, så det var alltid topp fremførte taler.

Det var selvfølgelig stor stas når ungene var bevilget kanskje opp til 50 øre, som de kunne bruke til is og sjokolade.  Familien Johnsen som bodde på Risenga, sto for salget.

Om ettermiddagen var det borgertog fra Føyka til Risenga for de voksne og det hele ble avsluttet med dans om kvelden og stort fyrverkeri.

Etter hvert overtok skolene selv arrangementene og i slutten av 1960-årene var det siste 17. mai arrangementet på Risenga,  Etter det en har fått opplyst var det forfatteren Nils Johan Rud som var den siste 17. mai-taler der.  Asker Ungdomskorps som ble startet i 1932, var det siste korpset.  De er fortsatt i virksomhet, nå som Asker Musikkorps, og kan således se tilbake på 70 års opptreden 17. mai i Asker.

Risengsletta ligger der ennå uforandret, nå mer eller mindre gjengrodd.  Området burde kunne opprustes og gli inn i arealene rundt Risenga skole og helst ikke bli et nytt tett boligfelt.

Alf «Bassen» Andersen, trykket i Asker og Bærums Budstikke 15. mai 2002

Translate »